SalmonCamera har fokus på villaksen og er en ideell organisasjon som har til formål å rette søkelys på alle menneskeskapte problemer for villaks, sjøørret og sjørøye. Det langsiktige målet for SalmonCamera er å få laks-, sjøørret- og sjørøyebestandene tilbake til historisk størrelse og at fremtidig beskatning skjer på en slik måte at bestandene allikevel bevarer sin styrke.

- Godt forslag

Rune Jensen har lagt merke til Frøya Arbeiderpartis forslag om bedre kontroll av villaksen.

– Absolutt et godt forslag, men ut fra hvordan bakgrunnen til forslaget fremsettes i artikkelen i avisen Hitra-Frøya, kan det virke som at hensikten er å rette et ensidig søkelys mot grunneierne i stedet for å også se på bakenforliggende årsaker.

Frøya Ap's uttalelse om at frøyværingene er lei av gnålet til Vegard Heggem, stiller han seg undrende til.

–Slik jeg kjenner frøyværingene, tror jeg de har forståelse for at også elveeierne må få lov til å være bekymret når deres levebrød er truet: Forsvinner laksen, forsvinner også mye av inntekten for svært mange grunneiere langs våre elvedaler, forklarer Jensen.

Samtidig beklager han at enkelte politiske beslutninger tas på feil eller mangelfullt faktagrunnlag.

I begrunnelsen til forslaget går Frøya Ap hardt ut mot grunneiere og laksefiskere i Gaula og Orkla, og mener at laksefisket slik det foregår i dag er ute av kontroll, blant annet ved at det meste av gytelaksen fiskes opp av sportsfiskerne både på lovlig og ulovlig vis. I forslaget til vedtak mener Frøya Ap blant annet at Miljøverndepartementet må pålegges å utrede kostnadene for bedre kontrollsystemer i Orkla og Gaula, slik at man kan få bedre kontroll på tilstanden til laksebestanden i elvene.

Bekymret for Gaula

Jensen forteller at gytegrop tellingene indikerer at uttaket i Gaula var for høyt i 2012.

– Det tror jeg alle er enige i. Hva med fangsttallene, og hva forteller de oss? La oss si at gjennomsnittsfangst siste 13 år gir oss et bilde av hva som er “normalen”. Jeg er selvfølgelig klar over at den virkelige normalen lå langt høyere i riktig gamle dager da rapporteringen var langt mer mangelfull enn i dag. Men selv om fangsttallene ikke alene gir oss et fullgodt bilde av situasjonen i elven, gir de oss en god pekepinn.

– I perioden 2000-2010 ble det i Gaula fanget gjennomsnittlig 1603 tert (smålaks), 1579 mellomlaks og 1314 storlaks pr. år.. Toppåret for tert i denne perioden var i 2006 med 3007 fangede tert.Men det er all grunn til bekymring for Gaula, for i 2011 ble det fanget kun 531 tert, altså 33 % av årsgjenomsnittet for perioden 2000-2010. I seg selv alarmerende nok, men så kom 2012... I fjor ble det fanget kun 425 tert! En ytterligere nedgang fra et allerede lavt tall året før. Tallene for 2012 er bare 26,5 % av snittet i perioden 2000-2010, og begge disse lave tall representerer et absolutt lavmål innefor perioden. Nå har vi altså i to påfølgende årganger hatt en nedgang som, hvis fangsttallene kan overføres til å gi et godt bilde av bestandens styrke, er fortvilende dårlig, alarmerer Rune Jensen.

I 2012 ble det fanget 3254 storlaks, altså 240 % over snittet for storlaks i perioden 200-2010. Dette er siste rest av 2009 utvandringen, og vi kan alle være enig om at dette er for mye med tanke på dagens situasjon for villaksen.

– Dersom fangsttallene gir et korrekt bilde av årgangenes sjøoverlevelse, er det ingen grunn til å tro at hverken 2010-utvandringen eller 2011-utvandringen var i nærheten av normalen siste 13 år, og følgelig kan det forventes en meget svak tilbakekomst av disse.

Når man da i tillegg tar med seg at 2012 var det verste året noensinne målt med tanke på lusepåslag for Trøndelagsregionen, ser det i utgangspunktet mørkt ut også for terten som skal komme tilbake i 2013.

Føre-var-prinsippet

Dersom lusenivået blir like alvorlig våren 2013, og fangsten av tert uteblir også i 2013, mener Rune Jensen vi har et alvorlig problem.

– Jeg håper selvfølgelig at jeg tar feil, og at 2013 blir et rekordår for tert, men hvis ikke, så har vi altså “mistet” tre påfølgende år (muligens fire, om lusen tar sitt også i 2013), og nyrekrutteringen av laks i Gaula vil da være vesentlig redusert. Da er det lite hjelp i å diskutere kvoter eller begrensninger. Da har vi egentlig bare ett valg, og det er å stenge hele Gaula senest fra og med 2014. Dette om vi mener alvor i at vi skal legge føre-var-prinsippet til grunn, og at fremtidige generasjoner grunneiere og fiskere skal ha laksestammer som kan beskattes.

I den senere tid er det fremkommet sterk kritikk fra Frøya Ap, om at overfisket i Gaula må stanses og at det må settes av midler til å telle fisken mer nøyaktig for å forhindre overfisket. Jeg er enig i at overfiske må stanses, men det blir feil å på generelt grunnlag si at Gaula er overfisket, med unntak av 2012. Gaula er en av Norges aller viktigste lakseelver, og bestanden her ville normalt sett tålt å bli overbeskattet enkelte år, men situasjonen for villaksen er langt fra normal i Norge. Og forøvrig ville ikke all verdens tellesystemer kunne hindret at det ble tatt for mange fisk i Gaula ett enkelt år, fordi uansett hvor sofistikerte tellesystemer som tas i bruk, ville det aldri kunne telle de fiskene som er ute i havet under fiskesesongen og som har tenkt seg inn til elven. Men at tallene for Gaula er alarmerende, og at noe må gjøres, er utvilsomt. I så måte representerer Frøya arbeiderparti sitt forslag til å sette av noen ti-talls millioner for mer eksakt overvåkning i Gaula og Orkla, et godt utgangspunkt.

Spørsmålet er om vi ikke allerede har gode nok verktøy tilgjengelig til å med tilstrekkelig visshet kunne si noe om situasjonen. Er det nødvendig å kvalitetssikre det14. desimal etter komma for å sikre livskraftige bestander av villaks?

– Og et siste spørsmål som Frøya Ap bør ta stilling til; er det overfisket i 2012 som forårsaket at overlevelsen for 2010, 2011 og sannsynligvis også 2012-generasjonen er så svekket som de er, spør Rune Jensen i SalmonCamera. Eller er det andre faktorer som over tid som spiller inn på en slik måte at beskatning ikke kan forsvares?