New York. The Big Apple.

For første gang på 72 år er begge presidentkandidatene hjemmehørende samme by, noe også Ellen Smalsvik kan skilte med.

Hvordan var oppveksten i New York, Ellen?

- Jeg ble født i New York og bodde der til jeg var åtte år, i en blokkleilighet på multikulturelle Manhattan. Vi gikk på rulleskøyter, kledde oss ut til Halloween og og hadde flere 17.mai feiringer i Brooklyn. Jeg husker spesielt godt en opplevelse utenfor Rockefeller Center i august hvor vi kunne bade. Jeg lå på ryggen i vannet, hørte på utendørsmusikken, kikket opp på alle lysene og stjernehimmelen - og tenkte jeg hadde kommet til paradis. Jeg husker det som den rikeste tiden i mitt liv. Jeg har ikke greid å oppleve liknende etter.

I 1951 flyttet Ellen med mor og tre søsken til Kvenvær hvor faren hadde tilhørighet. Han kom etter, men foreldre skilte etterhvert lag.

- Da jeg ble konfirmert lengtet jeg etter min mor som hadde flyttet tilbake til USA, og dro tilbake for å gå fire år med high school innen helsefag. Jeg bodde ved et pikeinternat.

Foto av Ellen Smalsvik (t.v) i hennes high school årbok fra 1962. "Lojal, ærlig og ekte, det er Ellen for deg" står det skrevet om henne.

Ellen sier det hadde vært moro å reise tilbake til Brooklyn og New York en gang.

- Jeg har en del familie der, blant annet halvsøsken jeg aldri har møtt. Det hadde vært artig å se igjen de stedene jeg opplevde for mange år siden, men det hadde ikke blitt helt det samme for mye har forandret seg siden den gang. I dag er det vel bare sjømannskirka og et norsk begravelsesbyrå igjen i det skandinaviske strøket i Brooklyn.

Etter high school kom du tilbake?

- Jeg hadde jobbet som praktiserende sykepleier ved et jødisk privatsykehus i USA, og da jeg kom tilbake ble jeg ansatt hos Kvenvær sanitetsforening. Det ble en kontrast. Fra å være en "lady" i storbyen til å måtte klatre rundt på båter, men jeg var oppvokst med det en gang og ble snart fortrolig med det igjen.

Ellen tok videre utdanning og jobbet ved Orkdal Sykehus, i Danmark og ved Rikshospitalet i Trondheim før det bar tilbake til Hitra.

- Med årene så får man hjemlengsel til det stedet man likevel har mest identitet. Jeg har vært en del plasser, opplevd forskjellig og synes livet har gitt meg rikelig. Omsorgen for andre mennesker har jeg hatt siden jeg var liten og det har gitt meg mye tilbake.

Om du kunne titulert deg som Madame President Smalsvik, hva ville du gjort da?

Jeg ville innad i USA selvfølgelig sett på helsereformen. Jeg ville fått opp økonomien og sysselsettingen, utjevne forskjellen mellom fattig og rik. Jeg ville også prøvd å finne ut hvordan en kan få til en maktbalanse i globalt perspektiv så man hadde fått slutt på småkrigene og sett på atomnedrustning.

Det var litt av noen planer!

Haha. Ja, jeg ville gjort mye ut av min periode som president.

Hvilken president har gjort mest inntrykk på deg og hvorfor?

- Det er flere, blant annet Abraham Lincoln som avskaffet slaveri og John F. Kennedy med sitt kjente sitat "My fellow Americans, ask not what your country can do for you, ask what you can do for your country". I de senere år synes jeg Obama har utmerket seg veldig. Jeg hadde i grunnen ønsket at det var mulig for han å fortsette en periode til. Obama virker som en oppriktig og god person, han har en karisma som appellerer til folk slik at man får tillit og troverdighet til han og det han står for. Han har fått til mye i løpet av sin til som president, men har også blitt forhindret en del.

Med tanke på Obamacare så har han vel fått en del motbør?

- Det er innvikla, men mange arbeidsløse og fattige i USA har ikke råd til helsebehandling eller helseforsikring, kontrastene blir derfor store. Det har Obama prøvd å gjøre noe med, men han har opplevd motbør fra de som har mest fordeler i det å beholde systemet slik det er i dag. Her i Norge får vi dekt omtrent alt innen helse og vi har det godt. Men ikke alt blir dekt og for meg har det virket urettferdig når Norge ikke har betalt for dyre medisiner som kan være livsforlengende for eksempel i forbindelse kreft. Vi skulle tatt vare på de som ikke makter å betale her til lands også, det hadde vist andre hva Norge står for som stat.

Hvorfor fascinerer det amerikanske valget oss?

- Jeg tror det amerikanske valget fascinerer oss på grunn av de store sosiale forskjellene i USA. Ut fra amerikansk lov og rett så skal det være likhet for alle, men i dagens praksis er det ikke slik. Jeg sier som min søster i København, med USAs store befolkning fantes det virkelig ikke bedre egnede presidentkandidater?

Hvordan kan vi oppsummere denne presidentvalgkampen?

- Jeg er veldig spent angående valget.

Det har i løpet av valgkampen kommet fram mye grums som sier sitt om Donald Trumps moralske verdier, og for meg er det vanskelig å forstå hvordan Trump eventuelt blir som amerikansk president når moralene hans skal praktiseres. Jeg føler Trump har lett for å skrifte meninger til hans egen fordel. Det han sier er motstridende og han fremstår ustabil. Jeg blir utrygg på han og føler heller ikke at han har den kompetansen, innsikten og politiske erfaringen en president bør ha for et stabilt styre og stell. Det er faktisk litt uforståelig hvordan han har fått til å komme så langt, men det som er positivt med Donald er hans økonomiske teft.

Ellen tok helsefag ved Clara Barton Vocational High School i Brooklyn. Her er hun på rad nummer to, sittende som nummer åtte fra venstre.

Hva med Hillary?

- Hillary har mye politisk erfaring. Hun er bastant, har tidligere vært utenriksminister og det er hennes styrke. Skal det bli en av de to, så må det bli henne til tross for epostskandalen. Hun har vært uforsiktig, men mest sannsynlig har hun tatt lærdom av det.

Donald virker mest opptatt av det som foregår internt i USA, så han utgjør kanskje ikke en så stor fare utenriks, slår Ellen fast.

- Men det påstås allerede i media at Trump er Putins nikkedokke. Med Hillarys bakgrunn og henne som president tror jeg det er større fare for at den globale konflikten mellom øst og vest vil tilspisse seg, balansen mellom partene blir viktig å holde i tiden som kommer.

Ellen sier hun har levd etter rådene fra sin High School-rektor, praktisert toleranse, forståelse, ærlighet, samarbeid og vennskap. - Ut fra det jeg har observert i valgkampen, innehar ikke Donald disse holdningene og derfor har jeg ekskludert han som min kandidat. Fotomontasje: Hasse Lossius.

I årboka mi fra Clara Barton Vocational High School har rektor Jules J. Casalbore skrevet følgende råd til oss:

” Når dørene til Clara Barton lukker seg bak deg for siste gang og du står ansikt til ansikt med en hektisk verden, møt den med mot. Ha tro på dine evner og holdninger som du har lært ved skolen. Slik blir du en attraktiv venn, en pålitelig arbeider og en intelligent og kapabel borger”. Casalbore skriver også at man kan gjøre verden til et bedre sted ved å praktisere toleranse, forståelse, ærlighet, samarbeid og vennskap. Ut fra det jeg har observert i valgkampen, innehar ikke Donald disse holdningene og derfor har jeg ekskludert han som min kandidat. Jeg har selv prøvd å etterleve disse holdningene, og når min tid er over så vil jeg det skal stå på mitt kors; Takk for livet og takk for samværet. P.S: I loved it all.

Hvem vinner valget?

- Jeg holder en knapp på Hillary Clinton. Jeg kan ikke tenke meg annet resultatet, men man vet aldri. Nå er det slik at de statistisk sett står omtrent likt, det jeg ikke liker er at Donald har forbigått Hillary på de nyeste meningsmålingene. Hvordan dette ender vet vi ikke før til uka. Det blir en spennende valgkampavslutning.