- Kom å se!

Ivrige arkeologistudenter i fra NTNU er i disse dager på sitt årlige arkeologifeltkurs på Hitra. Her skal de foretar ulike utgravinger ved to lokaliteter; Dolm prestegård og i Vikansvingen, Barmfjorden.

Utgravingene ledes av sju masterstudenter, og de har med seg flere bachelorstudenter, til å assistere seg i jakten på gjenstander som kan fortelle mer om Hitras lange historie.

Flere tusen år gamle funn

Steinalderen i Norge, deles inn i eldre steinalder (10 000–4000 f.Kr.) og yngre steinalder (4000–1800 f.Kr). På feltet i Vikansvingen, rett ovenfor grendahuset i Barmfjorden gjøres det enormt mange steinalderfunn i fra begge perioder.

Funnene til studenten er ikke de aller eldste funnene gjort på Hitra, fastslår studentene, men legger til at de er ganske så gamle.

Det øverste laget i Vikansvingen, Barmfjorden, ble gravd ut i forbindelse med utredningen av en ny veitrasé og her har studentene dispensasjon for å lete etter fortidsminner. Fra oven kan man se at dette en gang i tiden var en lun vik, da havnivået var høyere enn det er i dag.

- Blant annet har det har blitt tatt prøver av arkeologiske funn her tidligere, som viser at området var i bruk for omtrent 6500 år siden. Så her har noen av de første menneskene som kom til Norge etter istiden, satt sine spor. Og det har de gjort i rikelige monn, forteller masterstudentene Vegar Hyttebakk og Magnus Holen.

- Det gjøres så mange funn her, at vi blir sittende å registere funn til langt på natt, legger masterstudent Linn Paache smilende til.

- Vi har til nå gjort 400 funn, og det blir nok flere innen vi er ferdige med feltkurset vårt denne uka.

Det gjøres enormt mange funn i Vikansvingen. Her er det Heidi Westgaard som vasker og siler, for å se om det kan skjule seg noen små skatter i grusen.

Ble vurdert som veitrasé

Det øverste laget i Vikansvingen, Barmfjorden, ble gravd ut i forbindelse med utredningen av en ny veitrasé.

Det ble i 2007 gitt dispensasjon til å drive utgravinger her. Og selv om veitraseen ikke ble noe av på grunn av hubrofunn i området, gjelder dispensasjonen fortsatt.

- Det er fint for oss arkeologistudenter å fortsatt kunne drive utgravinger her, og det er fantastisk for oss å kunne komme ut hit til Hitra, hvor det kryr av spor, smiler Magnus Holen.

- For oss er stedet gull verdt. Både med tanke på det læringsmessige, men også fordi det er unikt å gjøre såpass mange funn på en lokalitet, sier Vegar Hyttebakk.

Linn Paache til høyre og de andre masterstudentene lærer å lede et utgravingsfelt, mens bachelorstudentene lærer utgraving og dokumentasjon i praksis.

En lun vik

Det er et møysommelig arbeid de har foran seg, arkeologistudentene, der de registerer nyanser i landskapet og prøver å forstå hvordan det var her i steinalderen.

Vi klatrer opp en bergknaus, som gir oss bedre oversikt over utgravingsfeltet.

- På den tiden gikk vannet opp til nivået vi graver ved, forteller studentene, og sett i fra oven, er det lett å forestille seg at stedet en gang har vært en lun vik.

- Det vi vet, er at steinalderfolket kunne sitt landskap, sin fauna og geologi godt. Dette har nok vært en kjempeplass i steinalderen og at det har vært mye folk i akkurat dette området.

Vi klatrer ned igjen, og de to arkeologistudentene Vegar og Magnus viser frem noen av sine mest spennende funn så langt.

Det er et møysommelig arbeid de har foran seg, arkeologistudentene, der de registerer nyanser i landskapet og prøver å forstå hvordan det var her på Hitra i steinalderen.

Steinalderfolket levde av jakt og fiske og sanking av ville vekster. Siden metall ennå ikke var tatt i bruk, var redskapen de benyttet framstilt av stein, tre og bein, og i Vikansvingen har de funnet kjerner som ble brukt til å lage redskap av i både flint og skifer.

Det som i første øyekast kan se ut som en helt vanlig stein, viser seg å ha en bruksfunksjon - den sitter perfekt i hånda og ble kanskje brukt til å forme flint til pilspisser eller kniver.

Vi bøyer oss ned til bakkenivå hvor det ligger flere små flintbiter godt synlig. Noen av de er hvite.

Ved første øyekast ser det kun ut som stein, men midt i bildet ligger det brent flint i fra steinalderen.

Det er fordi de har blitt utsatt for sterk varme, forklarer Vegar.

Ut fra hvordan steinene i dette området ligger, er de muligens plassert sånnmed viten og vilje. Arkeologistudentene forteller at de håper å kunne finne spor etter tufter (fundament til hus) eller teltringer i stein, som kan tyde på at det har vært bosetting her.

Utgraving i hjemtraktene

På samme tid, foretar andre arkeologistudenter utgravinger ved Dolm prestegård, deriblant mastergradstudent og hitterværing, Elise Kjørsvik i fra Akset på Inn-Hitra.

- Det er veldig artig å være her med andre arkeologistudenter på Hitra, hvor jeg er godt kjent i fra før av, smiler Elise.

- Bra er det for oss også, å ha en Elise her,med hennes lokalkunnskaper, smiler masterstudentene Tor-Einar Siebke og Ingvild Skau Mjelde. Samme leder de tre arbeidet på Dolm.

Masterstudentene Elise Kjørsvik, Tor-Einar Siebke og Ingvild Skau Mjelde leder det arkeologiske arbeidet ved Dolm prestegård. De håper å finne bevis på eldre bebyggenlse her, enn det man vet i fra nedtegnelser gjort på 1600-tallet.

Dolmsundet er et rikt kulturområde. Og det er mer historiske fortidsminner her enn folk flest i øyregionen er klar over, påpeker imidlertid Elise.

- Det har jo vært fast bebyggelse på Hitra i over 10 000 år og her finnes det spor i fra alle tidsrom siden den gang. Leia gikk inn Dolmsundet og var sentrum på Hitra i lang tid.

Funn for mange år fremover

Arkeologistudiet ved NTNU, har i mange år valgt å legge sitt vårfeltkurs til Dolmsundet.

De har utover i 15-20 år, sier årets studenter. Til Dolm og Dolmsundet, til Hopsjøen og Hemnskjel.

- Fortsatt kan det gjøres mange funn her i flere år frem i tid og i år er intet unntak, bekrefter Elise, Ingvild og Tor-Einar.

- Det er utrolig spennende å gjøre utgravinger her i øyregionen, vi føler oss heldige som kan komme hit og finne ut mer om historien i fra eldre tider på Hitra.

Arkeologistudent og hitterværing, Elise Kjørsvik (t.v) synes det er stas å kunne gjøre utgravinger på Hitra. Lokalkunnskapen hun har i fra før av, setter de andre

Flere spørsmål enn svar

Historien vedrørende Dolm-området, har flere spørsmål enn svar, og det er nettopp det, disse arkeologstudentene i ferd med å nøste opp i.

Ingen vet riktig hvor gammel Dolm kirke er. Tidligere teorier har plassert den på 1200-tallet, selv om nyere forskning mener den er fra 1400-tallet. Kirken erstattet en eldre og liten stavkirke fra vikingtiden, ca. år 1000, på Undås.

Det som er sikkert, er at Dolm Kirke ble bygd i middelalderen, og er et av Fosens eldste eksisterende bygg. Den var ogsåhovedkirke for øyregionen Hitra og Frøya.

Arkeologstudentenes oppgave denne gang, er å gjøre utgravinger av hovedhuset ved Dolm prestegård som brant ned til grunnen i 1963, etter at dattera til presten hadde feiret bryllup på prestegården.

En ensom sjel ser utover brannen under prestedatterens bryllup.

1600-talls funn

Det er gjort utgravninger av arkeologistudenter ved branntomten tidligere.

Årets studenter håper likevel å gjøre flere interessante funn siden de nå har utvidet feltet og i år graver seg lengre ned i grunnen.

Når lokalavisa er innom, er de i gang med å grave frem grunnstrukturen av hovedhuset, og har kommet ned til et tregulv.

- Vi er spente på hva som kan befinne seg under gulvet. Vi tror også at vi har funnet et ovnsfundament som er eldre enn hovedhuset som brant ned.

Folk samles for å se skadene etter storbrannen.

Så langt er det mest spennende funnet, en sølvmynt datert tilbake til 1622, med Keiser Ferdinand den 2. av det Det tysk-romerske rike på.

Forrige uke fant de også et fiskesøkke som kan være i fra 1600-tallet.

- Det kan antyde at huset har stått her siden den gang, men vi vet ikke sikkert, for det vist seg at presten som bodde her var en samler.

Tidligere arkeologistudenter har blant annet funnet en steinalderøks i brannruinene.

-I tillegg var presten en storrøyker, vi har funnet mengder med krittpiper og østersskjell, samt trønderkeramikk og dyrebein på det som var prestens kontor, smiler Tor-Einar.

Så langt er det mest spennende funnet, en sølvmynt datert tilbake til 1622, med Keiser Ferdinand den 2. av det Det tysk-romerske rike på.

Vil finne bevis på eldre bebyggelse

Det var sokneprest Tobias Brodtkorp som fikk oppført den store og flotte bygningen i 1800.

- Men det finnes i tidligere nedtegnelser, at det sto et svalgangshus her på tidlig 1600-tallet, og at det var gammelt og forfallent, forteller Tor-Einar.

Studentene håper derfor å finne bevis i løpet av feltutøvelsen, på at det var en eldre bebyggelse her på 1600-tallet, og gjerne eldre enn det man vet i fra tidligere dokumentasjon.

- Samtidig hadde det også vært spennende å gjøre funn som kan være med på å kartlegge hvor gammel kirka på Dolm faktisk er, smiler de tre.