Saken som nylig var opp i Fosen tingrett, dreide seg eiendomsretten til et naust.

Et ektepar på Hitra som hadde flere sønner. Eldstemann, som hadde odelsrett på hovedbruket, hadde ikke interesse av å ta over driften etter foreldrene. Han ville heller drive fiske. Slik ble det til at andremann i odelsrekka, bygde nytt våningshus og tok over driften av gården.

Eldstemann fikk i stedet både hus- og nausttomt av foreldrene. Partene er enige om at faren i forbindelse med oppføringen av naustet ga den eldste sønnen rettighet over tomt og naust.

Det er innholdet i denne rettigheten som utgjør sakens tvistetema.

Varig eller ikke-varig eindomsrett?

Saksøker, som er enke etter den eldste sønnen som fikk rettighet til naustet,  er av den oppfatning at han ble tildelt fullt eierskap til nausttomten da han sa fra seg odelsretten til hovedbruket.

Saksøkte, som er enke etter driveren av hovedbruket,  hevder derimot at mannen ble tildelt en personlig ikke-eksklusiv bruksrett til tomt og naust, og at rettigheten over tomt og naust falt bort med hans død.

Etter at de brødrene døde, har det vært en del korrespondanse mellom partene, uten at de har kommet til noen felles forståelse av rettsforholdet rundt naustet. Høsten 2011 ble naustet revet av saksøkte som bodde på hovedbruket, som håpet dette ville få slutt på bråket om naustet.

Enken etter mannen som hadde naustet, mente imdidlertid at rivningen av naustet må betraktes som skadeverk på sin eiendom, og gikk til rettsak hvor hun krevde å få erstattet det økonomiske tapet.

Den saksøkte enken, som drev hovedbruket sammen sin mann, bestrider ikke at de eldste sønnen på gården (som ga fra seg odelsretten) ble gitt rettighet over nausttomten. Hun mener imidlertid denne begrenset til en ikke-eksklusiv bruksrett, som falt bort med hans død.

Hun viste videre at det finnes ingen avtaledokumenter som definerer rettigheten, rettigheten ble ikke tinglyst og det ble ikke ytet vederlag.

Rettens vurdering

Retten oppsummerer at partene ikke uenige om at den eldste sønnen faktisk hadde rettigheter over den omstridte nausttomta. Partenes uenighet gikk ut på innholdet i rettigheten, og det er dette retten måtte ta stilling til.

Bevisførselen har vist at det allerede på 50-tallet var et tema på hovedbruket at eldstemann ikke var interessert i å ta over gårdsdriften. Han fikk derfor i fradelt en boligtomt fra hovedbruket. Retten mener også at hans ønske om å drive fiske gjorde at han hadde behov for nausttomt. Retten legger til grunn som bevist at han alene skaffet til veie materiale og, med noe bistand av sin bror, ferdigstilte et naust på hovedbruket i 1971.

I 1972 ble hjemmelen til hovedbruket overført til nest eldste sønn. Etter rettens oppfatning er odelsfrafall et moment som klart taler i retning av at han ble tildelt eiendomsrett til nausttomten og ikke en begrenset bruksrett. Retten viser i denne sammenheng til at hans boligtomt ikke hadde strandlinje, og at en frittliggende nausttomt sørget for å avhjelpe et tidsubegrenset behov på denne eiendommen.

Til tross for at mannen ikke formelt ble tildelt hjemmel til grunnen hvor han bygde naustet, utviste han etter rettens syn i alle år eksklusivt faktisk eierskap.

Også av på vitneforklaringer går det fram at det var fast oppfatning blant naboene om at naustet ble hans eiendom i forbindelse med at han sa fra seg odelen på hovedbruket.

Må erstatte naust og saksomkostninger

Retten var etter dette ikke i tvil om at mannen fikk en varig mulighet for å drive næringsfiske i form av eiendomsrett til frittliggende nausttomt, som kompensasjon for å frasi seg odelen på hovedbruket.

Tingretten konkluderte med at mannen hadde lovlig hjemmel til nausttomten fra 1971 og at hans  bruk av tomten og naustet i hevdstid har vært eksklusiv.

Ut ifra sine vurderinger, mener retten at saksøktes rivning av naustet nødvendigvis vil være erstatningsbetingende.  Det betyr at at saksøker (enken etter mannen som sa fra seg odelsretten og fikk tildelt naustomt) har vunnet saken fullt ut.

Dermed enken som bodde på hovedbruket erstatte naustet med 100.000 kroner. I tillegg må hun ut med saksomkostninger på nesten 100.000 kroner.