Over 350 millioner oppdrettslaks lever i merder langs norskekysten. Hittil i år har om lag 180 000 laks rømt, ifølge Fiskeridirektoratet.

Erik Sterud, fagsjef i Norske Fiskeelver, frykter at økt oppdrettsaktivitet vil bety flere rømminger. Han vil bruke sin tilmålte tid under Cermaqs årlige bærekraftseminar, som i år arrangeres på Litteraturhuset i Oslo 21. mai, til å oppfordre bransjen til å drive ansvarlig – sammen.

- Så enkelt og så vanskelig

– Økt oppdrettsaktivitet kan ikke medføre mer rømming. Så enkelt, og vanskelig, er det! Nivået i dag er allerede uakseptabelt høyt, mener Sterud i følge en pressemelding fra Norske Fiskeelver og Cermaq. Sterud mener oppdrettsindustrien står ved et veiskille.

- Oppdrettsindustrien står ved et veiskille der teknologien som har tatt dem dit de er i dag, ikke er egnet til å ta dem videre. Både luse-, rømmings- og forurensingsproblematikk krever at produksjonen må skje på en annen og bedre måte. Da er det viktig at aktørene i næringen står last og brast med hverandre i bærekraftsspørsmål i fremtiden, sier Sterud.

DNA-sporing av rømt fisk

Ifølge meldinga starter Cermaq sammen med Nordlaks og Nova Sea nå med DNA-sporing av laks. Det er DNA fra foreldrefisken som registreres, og som brukes til å identifisere avkommet.

– Den første DNA-sporbare fisken settes ut til neste år. Fra 2017 kan all fisk i våre anlegg være sporbar, sier Jon Hindar, konsernsjef i Cermaq.

DNA-sporing har lenge vært brukt i farskapstester og til etterforskning av biologiske spor i kriminalsaker. Tilsvarende teknologi er nå klar til bruk for laks. Hindar forteller at metoden vil gjøre det mulig å holde oppdrettere ansvarlig for fisk som har rømt fra deres anlegg

– Ved en rømmingsepisode vil mistenkelig fisk kunne sjekkes opp mot foreldredatabasen. Det har vært rømmingssaker de siste årene der etterforskerne ikke har klart å bevise hvor fisken har rømt fra, selv om mistanken har vært sterk og konkret. Med DNA-sporing får vi plassert ansvaret der det hører hjemme, understreker Hindar.