- Banklivet har endret seg formidabelt siden jeg begynte i 1974, forteller Madsvåg.

Dengang kom lånekunden inn i bankens lokaler med findressen på og lua i handa. I dag kommer han oftere i kjeledressen og med skyggelua på.

- Det var en annen respekt mellom folk tidligere. Og det merket vi godt i banken også. Da jeg begynte fikk jeg beskjed om at ”Kunden har alltid rett”, og vi strakte oss langt for ham eller henne, samtidig som kundene var ydmyke for vår kunnskap. I dag gjør kunden mye av jobben selv, og vi er avhengig av gode nettløsninger for å beholde kundene.

Merete er en menneskekjenner, og hun er opptatt av hvordan kunden har det.

- Det er mange skjebner bak fasadene. Både Jørgen Hattemaker og kong Salomon lever i beste velgående fortsatt. Jeg husker særlig en episode hvor en familie skulle søke lån. Jeg anbefalte de å tegne gjeldsforsikring, som det het den gangen. Men de så seg ikke råd til å tegne en slik forsikring, selv om jeg mente det ville være en trygghet dersom en av de falt i fra. Noen få år senere ble familiefaren syk og døde, og tilbake satt mor med store lån. Jeg tenkte i ettertid mye på om jeg burde ha presset mer på for den gjeldsforsikringa. Men heldigvis gikk det fint med den lille familien til slutt.

I tillegg til det mellommenneskelige har også arbeidsoppgavene endret seg betraktelig i løpet av de siste 43 årene.

- I de første årene som bankansatt var det knapt et innskudd eller uttak fra privatkunder. Folk fikk lønna si kontant i en lønningspose av arbeidsgiver en gang i uka, eller hver fjortende dag. Men det hendte at bedrifter kom og tok ut større beløp som de skulle har klart til lønningsdag. Men det tok ikke mange år før det ble mer vanlig med lønnskonto.

Også den norske mann og kvinnes forhold til penger har hun sett endre seg over årene.

- Det gjør litt vondt i meg når jeg ser folk knøvle femtilappen ned i lomma, eller stapper bankkortet bak i baklomma. I dag låner vi oss rike. Men som min far sa: ”Vi må følge jorda. Det går ikke an å bygge hus i skyene”.

Etter 43 år i bransjen er det ikke tanken på lånekunder eller penger som ligger fremst i pannen. Det er kollegene.

- Jeg er veldig ydmyk og veldig takknemlig over å ha jobbet med så flotte folk i mange år. Vi er som en liten familie. Vi i Sparebank1 på Hitra og Frøya har vært hardt rammet av kreft og dødsfall de siste årene. Jeg fikk selv kreft i 2005. Men den måten kollegene har møtt min og andres sykdom har varmet meg langt inn i hjerterota. Det at vi har sørget i lag og grått i lag, har tross alt ført oss nærmere sammen, sier Merete med takknemlighet i stemmen.

Nå venter pensjonisttilværelsen på 62-åringen.

- Det heter i sangen at du kan gjøre som du vil når du blir seks-og-seksti. Jeg synes sekstito er en fin alder å begynne med det, ler Merete Madsvåg.

988 89 562 kirsti.marthine@hitra-froya.no