LESERINNLEGG AV LARS P. HAMMERSTAD

Ordførerkandidat Senterpartiet

Etter feiringen av Grunnloven og den nasjonale sjølråderetten i fjor, er det et paradoks at den lokale sjølråderetten er truet.

Hva med Formannskapsloven av 1837, den som kom som en reaksjon på embedsmannsveldet, en arv fra dansketida?

«Sammenslåing» er regjeringens mantra. «Store og robuste kommuner» er fyndordene til kommunalminister Jan Tore Sanner, som om et likhetstegn i mellom var en selvfølge.

Store areal

Norske kommuner er ikke små, men i flatemål av de aller største i Europa, middels i innbyggertall. Luxembourg, som arealmessig ville havnet på 18. plass om det var en norsk kommune, er oppdelt i 106 kommuner med stort sett samme oppgaver som våre.

Gjennomsnittlig folketall i kommunene i Luxembourg er rundt 5.000, mot 12.000 her i landet. Sanners Norge vil således bli en avviker hvor vi spesielt arealmessig havner langt utenfor skalaen.

Omstillingsmillionene sitter løst, men selv Sanner medgir at det ikke er ei krone å spare slik tidligere sammenslåinger avslører.

Danmarks reform i 2007 viser det samme. Antall folkevalgte, som på sin fritid setter seg inn i alt fra kloakk til skolestruktur, desimeres.

Lokalsamfunn mister sine ombudsmenn. Byråkratiet derimot, ikke bare sentraliseres, det øker.

Stordriftsfordeler

Interkommunalt samarbeid sikrer tjenestenivå og fagmiljø der det er vanskelig for den enkelte alene, men også ønskede stordriftsfordeler.

«Demokratisk underskudd», sier de som pussig nok typisk vil konkurranseutsette. Om IKS med folkevalgte i styret er et problem, hva så med private aktører?

Må logikk vike for vikarierende argumenter fordi store kommuner er mer aktuelle for sistnevnte, og forklarer det de blå-blås og NHOs entusiasme for prosjektet?

Kommunalminister Sanner har feil resept for bedre offentlige tjenester. Tilfredsheten er jo omvendt proporsjonal med kommunestørrelsen i følge kommunalrapport.

Selvsagt kan det være mye å klage på i egen kommune, men regjeringens ved kommunalminister Sanners strukturangrep, kanaliserer energien mot rene luftslott framfor selve problemene og begraver tragisk nok selve idéen om den lokale sjølråderetten. Det kan synes som at regjeringen nå reduserer overføringene, slik at kommunene havner på den økonomiske sultegrensen. Dette kan virke som et forsøk på å fremtvinge en snarlig økonomisk motivert sammenslåing.

Om Formannskapsloven ble gjenstand for en brøkdel av entusiasmen som vises for Grunnloven, og fakta fikk knuse verserende myter, ville de fleste potensielle kommunesammenslåinger være like aktuelle som ny union med våre naboland.

Fusjonering

På 60-talet gikk viskelæret varmt for å fjerne kommunegrenser. Retorikken til dem som nå mener det er nødvendig med en mye mer storstilt fusjonering, og det fluksens, gjør det interessant å lese gamle dokumenter.

Schei-komiteen tegnet et dystert bilde av mangt et lokalsamfunn om de ikke ble reddet inn i en større kommunal enhet. De som likevel beholdt selvstendigheten, viser at spådommene var feil.

På Hitra ble fire kommuner tvangssammenslått i 1964. Enda i dag 50 år etter, har vi tydelige spor etter tvangssammenslåingen. Vi har fortsatt henvisninger til de gamle kommunegrensene. Likeledes har vi fortsatt 4 menighetsråd, ett for hver av de gamle kommunene. Vi ser også utfordringene med fordelingen av kommunal innsats mellom de gamle kommunesentraene, hvor det lett oppstår tydelige utviklingsforskjeller. Den sammenslåingen var likevel, i etterpåklokskapens lys, forståelig med bakgrunn i at samtlige tvangssammeslåtte kommuner var på samme øy.

NEI-utfall

Regjeringen ved kommunalminister Sanner sier at ingenting har skjedd på 50 år, mens 80 kommuner likevel har vært involvert i endringer. Mange andre har utredet med NEI-utfall. Buvik-utvalget sørget for rene massakren rundt en del byer fra 1988-94.

Tross massiv motstand i folkeavstemninger forsvant da 19 kommuner. Ytterligere 7 har mer eller mindre frivillig forsvunnet på 2000-tallet etter tidligere kommunalminister «Jern Ernas» pisk- og gulrotmetode.

Dommedagsprofetier

For 20 år siden kom Christiansen-utvalget med sine dommedagsprofetier: «Små kommuner vil ikke klare seg alene mot den nye tids utfordringer».

All støyen etter Buvik førte likevel til det såkalte «Frivillighetsvedtaket» i 1995. Christiansen ble lagt i skuffen, men nå er de jaggu i gang igjen og prøver å lure folk på akkurat samme måten.

Fremfor å tro på prognoser som gang på gang blir gjort til skamme, hvorfor ikke heller se hvordan det gikk med dem som ble stemoderlige behandla utkanter i storkommuner?

Det er ikke alltid like lett. Sammenslåing som nøkkelen til full legedekning blir jo rett når permanent stengte legekontor lik stupende folketall og annen elendighet ikke lenger avsløres av finmasket kommunestatistikk.

Norge har 26 kommuner med mindre enn 1000 innbyggere. Kommunalministerens argumenter, burde tilsi elendige tilstander i disse, men generelt sett fungerer de veldig bra.

Eksempelvis hadde småkommunene full barnehagedekning lenge før Kristin Halvorsens store barnehageprosjekt.

Mens alle miniputtene har basistjenester, finns det tidligere kommuner uten skole og med nedlagte gamlehjem, faktisk også en som er fri for folk.

Risikabelt

Kommunalminister Sanners reform vil være et svært risikabelt samfunnseksperiment og et gedigent sentraliseringsprosjekt.

Slik lokalbefolkningen kjemper for nærbutikken, skolen eller lokalsykehuset, bør de stå opp for kommunen sin. Stenges herredshuset, forsvinner en pilar i samfunnet, og da kan i neste omgang flere fort falle.

En robust kommune trenger ikke være stor, heller tvert om. Mye viktigere er lokal stolthet, sterk identitet og derav følgende initiativ, samhandling, trygge og gode tjenester, dugnadsånd og lokal medbestemmelse.

Regjeringens og kommunalminister Sanners taktikk er å bygge opp en stemningsbølge hvor hastverk er et viktig element. Førstemann til mål får premie.

For dem som lar seg friste av Judas-pengene, kan bakrusen fort komme når midlene er oppbrukt, lokaliseringsstrid raser og nyslåtte utkanter blir salderingsposter.

At de trege etter hvert likevel får reformen tredd over hodet, er positivt feil. Frivillighetsvedtaket står faktisk fortsatt. Si NEI, så blir det NEI!

Skjebnetrua er bare en villfarelse regjeringen gjerne lar folk leve i for å få oppfylt sin visjon.

Vond bismak

Kommuner styrt av byråkrater og heltidspolitikere lang fra folk flest vil være et stort steg tilbake mot embedsmannsveldet.

Grunnlovsjubileet, feiringen av den nasjonale sjølråderetten, får en vond bismak ved enhver vraking av den lokale varianten.

Det sittende kommunestyret på Hitra ønsker å utrede flere forskjellige kommunesammenslåings alternativer. Debatten på Hitra synes å mangle alternativet med at Hitra fortsatt består som kommune alene. Hitra Senterparti vil at alternativet med at Hitra består som kommune i fremtida må inn som alternativ i debatten om kommunesammenslåinger. Hva trenger vi nabokommunenes hjelp til å fatte vedtak om på Hitra?

Derfor må Sanners kommune-gigantomani og hodeløse plan stoppes.

Dette vil Senterpartiet bidra til. Befolkningen må gjennom folkeavstemming, selv bestemme hva som gagner Hitra Best.

Lars Peder Hammerstad,

ordførerkandidat

Hitra Senterparti