Det gjelder navn som Gårdsøya og Husvika, Skjåholmen og Burøya, Sandstad (Sandulfsstad) og Madsvågen, Skipneset og Jektvika, Hamna og Vardøya, Kvernhusvika og Badstuvika, Sauøya og Hestvika, Staulan og Setra/Sætra, Melkstaden og Trøa, Auka og Grindfara, Slåttholmen og Sveneset osv.

De eldste av disse navna kan være over 1000 år gamle, de yngste kanskje et par hundre år.Til denne gruppa hører også de mange navna på -vær: Fjellvær og Vågsvær, Kvennværet og Finnværet, Lyngværet, Fjølværet, Emåsværet osv. Et vær var et sted for fiske, fangst eller sanking av egg og dun.

Gamle naturnavn gikk ofte over til å bli bostednavn. Den første bosetningen i en fjord, ei vik, en dal eller på ei øy overtok ofte det gamle naturnavnet - på fjorden, vika, dalen eller øya. Slik var det f.eks både i Fillfjorden og i Barmfjorden. I Straumfjorden ser det ut til å være motsatt. Her synes fjorden å ha fått navn etter gården.

Barman og Fillan

Barmfjorden må på gammelnorsk ha hett Barmi, av gammelnorsk barmr = "barm, kant, rand". Da det kom fast bebyggelse, gårdsbosetning, ved fjorden, ble det gamle fjordnavnet også brukt om bebyggelsen. Det er flere gamle gårder ved Barmfjorden, men navnematerialet synes ikke å etterlate tvil om hvilken av dem som er eldst. Det må være Barman, gammelnorsk Barmi. Gården er første gang nevnt i erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra ca 1433: af Barma (dativ).Likedan er det i Fillfjorden. Det gamle på fjorden må ha vært Filli eller Fillir. Dette navnet ble adoptert av gården Fillan, som må være den første gårdsbosetningen her. Også denne gården har sitt første skriftlige belegg i Aslak Bolts jordebok: af Filla (dativ).

Hva kommer så navnet Fillfjorden (Filli, Fillir) av?

Navnet kommer utvilsomt av "fjell". De høgste fjella ved fjorden er på Fjellværsøya (det ene, Haglbjøra, har et meget gammelt navn). Det gamle navnet på denne øya må ha vært Fjoll, som rett og slett betyr "fjelløya". Sannsynligvis er det denne øya som har gitt navn til fjorden, som da betyr "fjorden ved Fjoll". Øynavnet har også gitt navn til Fjellvær (stor gård, men opprinnelig sel- eller fiskevær), som i gammelnorsk tid het Fjollver.

Dette er et fint eksempel på eldgammel navnelaging: Utgangspunktet var de markerte fjella på Fjellværsøya som (1) gav navn til øya, Fjoll, som i sin tur (2) gav navn til fjorden, Filli/Fillir, som i sin tur igjen (3) gikk over på gården, Filli - foruten at øya naturlig nok også gav navn til været på øya, Fjollver.

Gården Fillan vil vi rekne som minst 1500 år gammel, og de to første trinna i denne navngivingsprosessen må være en god del eldre.

Eldgamle elvenavn

Elver var blant de naturformasjonene som tidligst ble navngitt, og elvenavna ble ofte utgangspunkt for videre navngiving. Dette gjaldt ikke bare de store elvene, men også mange små, hvis de bare markerte seg godt i landskapet, gjennom syn eller hørsel - nede ved osen. Det er tydelig at elver ble navngitt fra osen, og fjorder ble navngitt fra leia, fra «Nordvegen». Elvene gav navn til dalen, ofte også vatnet de kom fra og fjorden de rant ut i, og gjerne også til den første gårdsbosetningen ved elva.

I Hemne finner vi f.eks elva Søa, som på gammelnorsk må ha hett Soda, og betydd "den sydende, boblende" (avleda av verbet sjoda = "syde, koke"). Elva gav navn til Søvatnet, som den kommer fra, og den gav også navn til en gammel gård, Sodvin (seinere sammendratt til Sodin). Denne gården ble tidlig delt i to, Kirkjusodin og Vestri Sodin. Kirkjusodin ble med tida uttalt Kjørse (som i skrift er forvanska til "Kyrksæter", jfr "Kyrksæterøra"). Vestri Sodin ble med tida uttalt Vesse (og i skrift forvanska til "Vitsø").Mange steder er det opprinnelige elvenavnet gått av bruk, men er bevart i avleda navn. F.eks er Snilldalen og Snillfjorden tydelig navngitt etter et elvenavn, Snilla, som ikke lenger er i bruk, og Stjørna og Stjørnfjorden har fått navn etter et tapt elvenavn som på gammelnorsk må ha hett Stjorn.

Liknende eksempel har vi muligens også på Hitra.

Gårdsnavn på -vin, -heim, -land, -stad og -setNoen grupper av gårdsnavn har navneforskerne greidd å tidfeste ganske godt. Det gjelder bl.a gårdsnavna på -vin, -heim, -land, -stad og -set.

De to første gruppene, -vin og -heim, er fra tida før 800 e Kr. Dem har vi ingen av på Frøya og Hitra. De nærmeste finner vi i Hemne: Sodvin, Heim, Rottem, Svanem og Dalem.

Gårdsnavn på -land skriver seg fra ca 400-1050 e Kr. På Hitra har vi to navn i denne gruppa, Fausland (gammelnorsk: Fauskaland, av fauskr = "morkna ved") og Meland (Medalland, av medal = "mellom").

De fleste gårdsnavna på -stad skriver seg fra vikingtida (800-1050), men noen er antakelig eldre. På Hitra har vi fem navn i denne gruppa: Sandstad (Sandulfstadir, av mannsnavnet Sandulfr), Hammerstad (Hámundstadir?, av mannsnavnet Hámundr?), Gløstad (Gljástadir), Mastad (Maskastadir) og Hofstad (Hopustadir?). For de tre siste er tolkningen foreløpig usikker.

Gårdsnavn på -set er også fra vikingtida (800¿1050). Av dem har vi tre på Hitra: Utset (Utsetr, av "ut, ytterst") og to utgaver Akset (Aksetr, med usikker betydning).

Ingen av disse navneklassene er representert på Frøya. Men øst for Daløya finner vi et par stedsnavn, Kystadvatnet og Blakstadvatnet, som kan tyde på at det har vært stad-gårder her også. Men hvor har disse gårdene i så fall ligget?