Finnsøya ligger i Bispøyan utenfor Kvenværet. På svabergene som storhavet har polert gjennom tusener av år, kan du skue over mot Titran og videre ut i ingenmannsland. Og inne på øya ligger kanskje den største magneten; et naturlig basseng hvor sjøvannet blir flere grader varmere enn sjøen utenfor. Her er det flott å vasse på hvit sandbunn, og er nok grunnen til at Finnsøya er et mye brukt utfartssted for soling og bading sommerstid.

Finnsøya har fra gammelt av hatt stor betydning for folkene som bodde i Bispøyan. Øya og holmene rundt er eid av grunneierne på Henriksøya, og har vært viktig særlig på grunn av fisket etter laks med not på yttersida av øyene. Men også fordi øya ble brukt som beite og som sted for å ta torv til vinterbrensel.

Det står en post i Hitras Kjentmannsprøve på østsiden av øya. I heftet til Kjentmannsprøven kan vi lese av det også har vært en husmannsplass her og at en av de siste beboerne kullseilte og drukna rett vest for øya. Ved sterk vestavind slår bølgene over hele den ytterste delen av Finnsøya, derfor er svabergene fine og reinskurt, står det også å lese. Og oppleve.