Dette er et leserinnlegg av Martin Hegerberg:

Kirken den er et gammelt hus. Står der om tårnene faller.

I Fosens historielags årbok for 2014 er det et avsnitt som omhandler alle kirker og orgel i Fosen. Dette er skrevet av organist, komponist og dirigent, Bernt Gjelvold fra Ørland. Dette er meget detaljrikt, informativt og avslører stor fagkunnskap om emnet. Gjelvold bestyrer også Det Norske Orgelselskaps pipebank på Austråt.

Men så oppdaget jeg at en kirke manglet i oversikten, nemlig Forsnes kapell på Sør-Hitra. Skal forklare bakgrunnen for min interesse for nettopp dette kirkebygg.

Opprinnelig sto denne kirken på Hakkebuøya. Den var også i eldre tid brukt som motiv på prospektkort. På 1930 tallet ble den imidlertid revet og oppført på nåværende sted, Forsnes. På 1980 tallet dro undertegnede til Biri og Snertingdal for å lete opp fødestedet til min tippoldefar Hans Guldbrandsen.Jeg fant gården, og det viste seg at de nå drev og bygde kirkeorgel der. - “Berntsenorgel”.

De kunne fortelle at de hadde levert orgel til Forsnes kapell på Hitra. Fikk også bekreftet at min tippoldefar var eldste sønn på denne gård da han med sin familie utvandret til Hitteren i 1834. Han kjøpte der gård på Helgebostadøya, forøvrig den gården Turid Birkeland har gjort kjent.

Med dette som bakteppe ringte jeg så opp Bernt Gjelvold for å spørre om hvorfor Forsnes kapell var utelatt. Grunnen var at han ikke viste om den. Han ba meg undersøke om det var pipeorgel i kapellet. Dette kunne kirkekontoret på Hitra bekrefte, og orgelet var montert i 1979.

I min barndom var jeg med på gudstjeneste i dette kapellet, og sist sommer dro jeg også dit for å gjenoppfriske gamle minner. Bernt Gjelvold ble meget intressert og mente han til sommeren skulle ta en tur til Hitra, og skaffe seg kunnskap om orgelet og kirka.

Fabrikken i Snertingdal var forøvrig nedlagt nå fortalte han. Han burde kanskje tatt turen en helg når kirka var i bruk, eller på den årlige utegudstjenesten på Hakkebu.

Når det gjelder kirken og dens historie er den godt dokumentert i Hitraboka “Øya og folket” bind 1.

Hvorfor dro så min tippoldefar fra gården Berg i Snertingdal til Hitra i 1834? I vinter fant jeg en mulig årsak. Verran historielag gir hvert år ut en fyldig årbok. Der leste jeg at på 1830-tallet forlot flokkevis av familier i nedre Gudbrandsdal, Gausdal og områdene deromkring sine hjem, for å bosette seg i sjønære strøk. Grunnen var gjentatte uår og misvekst. Mange slo seg ned i fjellene langs Verrafjorden.

I de senere år har disse samlet seg og oppsøkt de steder forfedrene utvandret fra. Det kan med dette slås fast at nærhet til sjøen gir matsikkerhet.

Da jeg gikk framhaldsskole i 1958 skrev jeg særoppgave om fogden Jens Holmboe. Han var jo med og befolket Målselv og Bardu med folk fra Østerdalen og Gudbrandsdalen. Disse har ennå i stor grad bevart språket. Jeg skriver dette fordi det er viktig å forstå hverandre og pleie vennskap mellom folk og folkegrupper. Dette på tvers av kulturell og sosial status. Spesielt viktig i en verden med uforsonlig retorikk og våpenbruk som førstevalg. Kirkene skal jo være med å formidle det motsatte. D.v.s. fred og forsoning i alle livets faser.

Leste ei bok på Olderøya på 1950 tallet. “500 fortellinger” av Mia Hollesby. Et sitat var som følger: “Det er lettere å rive ned, enn å bygge opp”. Noe å tenke på i en tid med store strukturelle omveltninger i kampen på smarte løsninger.

Martin Hegerberg

Kvenvær kirke på Hakkebuøy før den ble revet.