Lørdag fikk medlemmene i det lokale villsaulaget informasjon om villsauhold av lederen i Norsk villsaulag, og om verdien av ulla, av filtmaker Lise Hauge. I følge Hauge er ulla fra de lokale villsauene av topp klasse.

Til årsmøtet i Frøya og Hitra villsaulag var lederen i Norsk villsaulag, Alv Ottar Folkestad invitert. Folkestad har hatt gammelnorsk sau, vanligvis kalt villsau, siden 1997, og fortalte blant annet om organisasjonen Norsk villsaulag som ble stiftet i 1995.

- Laget har seks lokallag i landet, deriblant Frøya og Hitra villsaulag. Rundt 500 personer er medlem i hovedlaget, mens det er mellom 2000 og 3000 villsaubønder i landet. Vi regner med at disse har et sted mellom 60.000 og 100.000 villsau, sa Alv Ottar Folkestad.

Alv Ottar Folkestad er leder i Norsk villsaulag, og tok turen til lokallaget for Frøya og Hitra for å snakke om hold av villsau og organisasjonen han er leder i.

Dyrevelferd

- Kravet til dyrevelferd skal ligge i bunnen for alt hold av villsau, sa han.

Han opplyste blant annet om at sauebøndene skulle være oppmerksomme på at sauene trenger vann, ikke minst i forbindelse med melkeproduksjon, og at lamming ikke skulle skje i snøskavlene i februar, men når graset begynte å spire, slik at både sau og lam fikk nødvendig næring.

- Fra gammelt av ble det sagt at lammene skulle vokse med graset, sa Folkestad, og minnet om nødvendigheten av klipping før sommeren var på sitt varmeste, og så tidlig at ulla rakk å vokse ut skikkelig før vinteren.

Masse ull-idéer

Ull ble stikkord til neste foredragsholder, Lise Hauge. Hauge er filtmaker, og i en periode tok hun imot ull fra lokale sauebønder på Frøya og Hitra.

- Sånn som det er i dag, gir villsau-ulla lite eller ingen betaling til bonden. Og det er synd, for ulla dere har er av en fantastisk kvalitet. Ingenting kan måle seg med den, sa Hauge.

Hun har masse idéer, men for å sette dem ut i livet krever det dyre maskiner til bearbeiding av ulla, og helst flere mennesker enn bare henne. Når hun ramset opp de ulike maskinene, og prisene på dem, fikk det avtroppende leder i det lokale villsaulaget, Heidi Taraldsen, til å utbryte:

- Vi har jo så mange rike lakseprodusenter på Frøya og Hitra, tenk om de støttet noe sånt!

Anvendelig

For i følge Lise Hauge er ulla fra villsauen veldig anvendelig, til alt fra kunst til industriellt bruk.

- Det er kjent at ulla kan benyttes til flott kunst, men med nye tekniske løsninger kan du lage nye produkter. Ull kan brukes til å samle opp olje ved utslippsuhell, og som rensefiber fordi den har anti-rust-egenskaper. Den kan brukes som gjødsel, og den kan brukes til brannhemmende tepper. Det hadde virkelig vært moro om villsau-ulla kunne vært bedre utnyttet, og ikke minst om det kunne vært gjort lokalt, sier Lise Hauge.