TOVE MATHISEN

Alder: Blir 49 år førstkommende mandag

Bor: Hamarvik, Frøya

Yrke: Sykepleier

Familie: To voksne barn

Aktuell: med et arrangement til inntekt for Vildes minnekonto. Har også en populær blogg kalt "Havets datter".

Ikke en dag uten: Ord

Spiser og drikker: Enkel kost med rødvin til

Reisemål: Norge

Ser på: Dokumentarer

Lytter til: Norske tekster

Leser: Poesi og skjønnlitteratur

- Anette Hammervold og jeg har lenge hatt et ønske om å gjøre noe for å hedre Vilde sitt liv, forteller denne ukas Helgeprat, Tove Mathisen.

De to damene har kommet godt i gang med planleggingen av et arrangement som kommer til å finne sted på Frøya den 21.oktober. Inntektene som samles inn denne kvelden, skal gå uavkortet til Vildes Minnekonto som støtter kreftrammende unge voksne og gir dem gleder i hverdagen.

Dere har vært ganske hemmelighetsfulle så langt. Hva planlegger dere?

- Vi kan ikke fortelle så mye ennå. Men det vi kan love er en fin kveld, som inneholder musikk, varme tekster, søte kaker og sprudlende bobler. Grunnen til at vi har valgt å lage en slik kveld, er fordi vi begge har et nært forhold til Vildes familie, og mamma Ellen er vår hjertevenn. Vi ønsker at familien skal få en god opplevelse, samtidig som vi samler inn penger til ungdom som trenger en pause fra sykehus og behandling.

Bloggen din "Havets datter" blir flittig lest, særlig her i øyregionen. Hvorfor blogger du?

- Jeg har alltid vært glad i ord, og for meg er det å skrive av så stor betydning at jeg ikke kan la det være. Nå er jeg voksen nok til å våge, og inspirasjonen og motet har jeg hentet fra Vilde sin åpenhet. Bloggen min ble født etter at jeg fulgte hennes blogg. Navnet på bloggen "Havets datter" var et naturlig valg, fordi jeg elsker havet. Jeg skriver mye om det å være sykepleier, og jeg skriver om padling, poesi og det å ha et hode som av og til er kaos.

Nå som jeg har blitt mer synlig, så skriver jeg også dikt. Å skrive dikt har jeg ikke våget før nå, og det er fordi at dikt inneholder færre ord, og dermed blir stående mer alene. Hvert ord er mer sårbart, og har mer kraft, enn når de gjemmer seg i en lang tekst.

Du får fine tilbakemeldinger på tekstene dine. Hva tenker du om det?

- Jeg opplever å få fine tilbakemeldinger, nettopp fordi mange forteller at det også er deres tanker jeg skriver om. De kjenner seg igjen, og finner hjelp i at andre viser sårbarhet og styrke på en og samme gang. Det er en hårfin balansegang mellom for mye og for lite åpenhet, og for meg har det å vise åpenhet gjort meg sterkere og mer utadvendt. Jeg har blitt mye tøffere, og det liker jeg.

På bloggen skriver du at 40-årene har vært ditt tiår, på godt og vondt. Du har vært gjennom en personlig forvandling?

- Det siste 10-året har vært som en ren forvandling. Borte er den tilkneppede og sjenerte jenta, for nå har det vokst fram ei kystkvinne som sier ja til ei utfordring, i stedet for nei. Jeg har siden ungdomstiden slitt med en del psykiske plager. For det er hva det er - en pest og en plage. Etter at jeg møtte disse utfordringene ansikt til ansikt, og klarte å sette ord på dem, så har jeg blitt en sterkere utgave av meg selv.

"Er det ordene som har gitt meg selvtillit, eller har min nye selvsikkerhet gitt meg mot til å sette ord på tankene» skriver du i et blogginnlegg. Har du funnet svaret ?

- Jeg vet ikke om det er ordene som har gitt meg selvtillit, eller om det er min nye selvsikkerhet som har gitt meg mot til å skrive. Jeg har i allefall lært at positive tanker har ført meg inn i en positiv spiral, som jeg nyter å være i, og at negative tanker fører meg i motsatt retning. Dit vil jeg ikke igjen.

- Men når det ikke går i bloggskriving, hva gjør du da?

- Jeg elsker å padle, for padling er natur og stillhet. Jeg legger igjen tankene på land, og super inn havlufta. Å sitte så nært vannskorpa gir meg en ro som jeg ikke finner noe annet sted, derfor er sånne stunder gull verd for både meg og helsa mi. Padling er sunn og ekte livsglede.

Du jobber med lindrende behandling. Hvordan er det?

- Jeg jobber som sykepleier i hjemmetjenesten, og har i tillegg en dag i uka der jeg vikarierer for kreftsykepleier. Lindrende behandling er noe jeg brenner for. Å være så nær brukeren helt til det siste er et privilegium. Jeg går alltid til oppgaven med respekt, kunnskap og ydmykhet, fordi de våger å slippe meg inn i livet sitt. Det er like spesielt hver gang, og sånn vil det alltid være. Jeg er veldig glad i jobben min.

Men du drømmer om noe annet?

- Alle har sine drømmer, og min drøm er å bli forfatter, selv om jeg alltid vil være sykepleier. Tenk å ha ordene som jobb, sånn at jeg kunne bruke tiden min til å skrive. Jeg kan fint fylle en hel dag med ord om jeg vil.

980 12 034 cecilia@hitra-froya.no