Til kongebesøket i fjor sommer fikk Frøya videregående skole overlevert den nye skolebåten.  ”Skagholm” forsvant ut av systemet og inn kom selveste “Fru Inger”. Det var allmenn enighet i oppunionen om at ”Fruen” ikke akkurat hadde utseendet med seg.  Men som i alle forhold er det langt mer enn det ytre som teller, og etter en tids drift har det vist seg at damen har en rekke gode egenskaper.

Båten er 14,95 meter lang og 9,2 meter bred.  Siden man er under kravet for kystskippersertifikat for å føre båten blir den daglige driften veldig fleksibel i og med at alle lærerne på naturbruk kan ta ut båten.

Med styrhuset plassert klin i baugen får man også en fantastisk fleksibel dekksplass som kan benyttes til alt fra fiske og akvakultur til forskningstokt.

Lærer Even Johansen blir ivrig når han forklarer prinsippet for omrigging fra driftstype til driftstype.

– Prinsippet er at utstyret til de forskjellige formåla er bygd opp i det vi kaller konteinere. I dag skal vi dra garn, og da har vi montert en konteiner med hele linja, fra drager og garnrenne til bløgging, sløying og skylling.

-Skal vi bruke båten til noe annet i morgen skrur vi løs hele konteineren og heiser den på land.  Så har vi helt reint dekk eller en ny konteiner til annet bruk klar til drift på under to timer, sier en tydelig fornøyd lærer.

HMS og vedlikeholds-rutiner online

Foruten Even Johansen er båtansvarlig Robert Skarpnes og lærer Kyrre Pettersen på plass om bord når skolebåten forlater kaia på Sistranda for å dra to garnlenker som ble satt utenfor Inntian dagen før.  Vanligvis er de to lærere med ut, men i dag skal de gå gjennom vedlikeholdsrutiner og HMS-perm sammen med systemleverandøren Reidar Johnsen fra Theia as i Tromsø.

Han blar ivrig i permer og taster på PC og forteller om hvordan all loggføring av rutiner på båten sendes elektronisk til hans databank.  Når det er tid for å gjennomføre fortløpende vedlikehold varsles skolen automatisk så man unngår muligheten for forglømmelser og utsettelser.

Mens vi kruser i behagelige ti knop ut mot garnlenkene forteller Skarpnes om erfaringene med båten så langt.  Det er først de siste ukene de har kommet i gang med normal drift for skolen, så de mangler fortsatt svar på hvordan alt virker i dårlig vær og høy sjø.  Ellers er han stort sett fornøyd.

- Båten hadde ikke hatt vondt av å vente et par uker ekstra på overlevering, så hadde vi unngått noen barnesykdommer, sier han.

Etter at båten kom til Frøya har den vært utleid en periode til et akvakulturfirma, vært med på sildefiske og hatt en tur tilbake til verftet sør for Bergen for en del garantijobber.

Lite fisk, mye læring

Denne tirsdagsformiddagen er det klasse 1 NAB som er ute for å få erfaring fra praktisk fiske.  De har også med fire elever fra Naustprosjektet som observatører for anledningen. I alt går det 30 elever i første klasse på naturbruk dette skoleåret, og B-klassen består av 13 gutter og to jenter.

Stemningen er fin og lystig på vei utover, men lærerne er stadig på dem med innarbeiding av rutiner.

– Hei, ikke kjeledress på brua!  Ikke støvler inn i salongen – det veit du!

- Det er viktig at vi innarbeider alle rutinene så tidlig som mulig, så ting går av seg selv etter hvert, sier Skarpnes med et lite smil.

- Det samme gjelder reinhold på dekk, og særlig behandling av fangsten.  Kvalitet på det som kommer på land blir bare viktigere og viktigere, poengterer han, og forklarer at håndtering av fisken fra den bikker over rekka må skje skånsomt.

Kasting av fisk fra renne til renne så de smeller i kantene vil han ikke se.  Når vi nærmer oss den første lenka får ungdommene beskjed om å få på seg støvler og arbeidstøy og å ha seg ut på sin plass i arbeidslinja.

Garna over rekka

På vei ned fra styrhuset blir det knuffing og fliring slik seg hør og bør.  På spørsmål til de to jentene om gutta er slitsomme kommer det et unisont og oppgitt ”JA!”

Etter et oppfølgingsspørsmål om det muligens er for å få litt oppmerksomhet fra dem, blir det oppgitt himling med øya og ny vennskaplig dulting fra guttas side.  Elevgruppa er oppstemt og glade for å komme seg ut av klasserommet og ut på havet.

– Det er derfor vi går her, sier Aina Skarsvåg som forteller at de aller fleste i klassen ønsker seg jobb innen oppdrett etter endt skolegang, men at de alle er glad for erfaringen de får med fiske også.

Når alle er på plass kommer de første garna over rekka, men det skal vise seg at det er langt mellom fiskene.  Men noe blir det jo, og alle tar fatt på sin tildelte jobb.  Aina Skarsvåg er satt til å ta ut sloet før fisken går i skyllekaret, og hun plundrer litt med å få bevegelsene til å sitte før hun får kyndig veiledning av lærer Even.  Etter en times jobbing er teknikken vesentlig forbedret.  Nå er det bare mengdetrening som skal til.  Og om det er langt mellom fiskene blir det store øyer og jubel når en i diger hvitlange bikker ned i renna.

Verdens beste skolebåt

På vei inn til Siholmen viser Robert Skarpnes oss utstyr og fasiliteter om bord.  Styrhuset er spekka med topp moderne elektronikk elevene må sette seg inn i.  Båten har to styreposisjoner, en hovedposisjon til eleven og en til lærene.  Med et tastetrykk tar læreren over styringa ved behov.

På turen innover sitter Tommy Olsen fra Vallersund på elevplassen og forteller om framtidsplanene.  Faren hans har en sjark han har vært med på fra han var liten, og med tiden er det ikke tvil om at han skal ha egen sjark.  Skarpens forteller om to ganger 425 hk, vribare propeller og trustere både foran og bak.  Fem køyeplasser er det også blitt plass til om bord, noe som kommer godt med når de tar med seg noen elever og drar til Lofoten i midten av mars.

Alt i alt nøler ikke mannskapet med å kalle ”Fru Inger” for verdens beste skolebåt, særlig på grunn av fleksibiliteten.

– Med ”Skagholm” kunne vi bare gjøre få og lange tokt, nå kan vi gå på sjøen hver dag hvis vi vil, sier Even Johansen.

Vel inne skal de ta hånd om fangsten. Har de stor fangst blir den levert på vanlig vis på fiskemottaket på Dyrøya, men dagens beskjedne to kasser skal de flekke og filetere og levere til matfag oppe på skolen.  Før de setter i gang blir langa veid. 29 kg rund.  Så er det tid for lunsj og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.