Folketallet i hver kommune følges tett, men hvordan utvikles dette innad i kommunen? Her er befolkningsutviklingen de siste fem årene i alle våre grunnkretser.

Det finnes 13700 grunnkretser i hele Norge. Gjennomsnittlig har hver kommune 32 grunnkretser. Vi har sett nærmere på befolkningsutviklingen de siste fem årene i alle de 28 grunnkretsene i Hitra, de 23 i Frøya kommune og de tolv i Snillfjord.

Perfekt for statistikk

En grunnkrets er ikke det samme som en skolekrets, valgkrets eller soknekrets. Formålet med å dele kommunene inn i grunnkretser er, i følge SSB, å lage små og stabile geografiske enheter som er egnet for presentasjon av regionalstatistikk. Disse kretsene kan variere svært så mye i størrelser, både i forhold til areal og innbyggertall.

-Grunnkretser er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig periode, og de skal utgjøre et sammenhengende geografisk område, forklarer SSB.

Vokste mest i Hitra

Det er grunnkretsen Barmanfjorden som kan slå seg på veiskiltet og titulere seg som mestvoksende i hele Hitra kommune de siste fem årene – i hvert fall om vi måler det hele i prosent. Her har nemlig kretsen økt med 45 personer, noe som gir en oppgang på nesten 26 prosent.

På andreplass kommer Ansnes, der folketallet har økt med 20 prosent. Bronsen går til Børøysund, der folkemengden siden 2010 har gått opp med 17,7 prosent.

Størst reell vekst har Fillan, som har hatt en vekst på 127 personer. Dette er også den største grunnkretsen i Hitra, med 977 innbyggere.

Det er i utkantene fraflyttingen er størst. Både Smågesjø, Strand og Fjellvær har mistet omlag 8-9 prosent av sine innbyggere de siste fem årene. Enda værre er det forStrøm og Kvenvær kretser som har mistet en tredjedel av beboerne.

Frøya

I Frøya er det Dyrvik som får æren av å ligge øverst. Her har folketallet økt med 29 prosent de siste fem årene. Det er likevel en liten grunnkrets med bare 164 innbyggere.

Sistranda er størst i Frøya med 867 innbyggere, og den har også hatt størst reell vekst, med sin økning på 101 personer.

Også på Frøya er nedgangen størst i yttertkantene. Titran, Måøy, Froan, Sula og Gjæsingen har alle store prosentvis minustall.

I Snillfjord er det tilbakegang totalt sett, og Aa er kretsen som minker mest (-26 personer). Så har vi Ven, som har gått opp mest, med 13 i tallet.