Undersøkelser av 6.998 laks i 12 elver i Midt-Norge i 2012 viser atinnslaget av rømt oppdrettslaks er lavere enn ventet. Det gjennomsnittligeinnslaget var 2,3% og 9 av elvene har mindre enn fem prosent rømt fisk.

På landsbasis er over 26.000 laksi 62 vassdrag undersøkt de to siste årene, og i 2012 var det gjennomsnittligeinnslaget av rømt fisk på 2,5% .

Undersøkelsene er finansiert avHavbruksnæringens miljøfond, og  gjennomført i regi av elveeierne selv eller aveksterne fagmiljøer med kompetanse på villaks.

- Lavere enn ventet

- Næringen i Midt-Norge har både en stor havbruksnæring og en viktigvillaksnæring. Det er godt å se at innslaget av rømt fisk i elvene er lavereenn mange hadde ventet, sier Alf Josten Skjærvik i FHL Midtnorsk havbrukslagsom forvalter Miljøfondet i regionen, i en pressemelding.

Vitenskapelig råd for Lakseforvaltning mener at innslaget ikke bør væreover fem prosent av gytebestanden i hver elv - eventuelt lavere enn fireprosent som er den naturlige feilvandringen av villaks fra andre elver.

Viktig kunnskap

Arbeidet har gitt mye ny kunnskap. Resultatene er positive fordi detviser at innslaget av rømt fisk er lavere enn mange hadde ventet. Tallene viserogså at det er en betydelig bedring fra 2011 til 2012. Vitenskapelig råd forLakseforvaltning mener at innslaget ikke bør være over fem prosent avgytebestanden i hver elv - eventuelt lavere enn fire prosent som er dennaturlige feilvandringen av villaks fra andre elver.

- Arbeidet næringen har gjort for å hindre rømming har ført til betydeligreduserte rømmingstall de siste seks årene, dette vises igjen i redusert mengderømt laks i vassdragene, sier Roar Paulsen som leder Miljøfondet nasjonalt.

- Resultatene vi har fått i disse prosjektene viser også at det er sværtviktig at undersøkelsene gjøres på en tilstrekkelig måte for å få et mest muligriktig bilde av situasjonen. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) ogVeterinærinstituttet har gjennomført prosjekter i Namsen og i flereTrøndelagselver som viser at det er vanskelig for laksefiskere å visueltbedømme om det er villaks eller rømt laks, at oppdrettslaksen oppholder segbare i deler av elva og at oppdrettslaksen er mer bitevillig på høsten ennvillaksen.  Dermed vil fangstmetode, fangststed og undersøkelsestidspunktpåvirke resultatene. I Miljøfondet har vi hatt hovedfokus på undersøkelser isportsfiskesesongen, star det i pressemeldingen.

Fastholder nullvisjonen

Å hindre rømming er det viktigste næringen kan gjøre og  deoverveiende gode resultatene betyr ikke at havbruksbedriftene skal lene segtilbake. Vi er ikke i mål. Oppdretternes nullvisjon for rømming gjelderfortsatt, skriver FHL i pressemeldingen.

- Én rømt fisk er én for mye. Selv om vi har klart å redusere rømmingenbetydelig, ønsker oppdretterne å rydde opp når uhellet er ute. Midlene fraMiljøfondet til lakseelvene er ett av virkemidlene til å oppnå dette. Når vikan kombinere tiltakene med grundig kartlegging av tilstanden i elvene, kan detbidra til å sikre en riktig forvaltning både av villaksen og havbruksnæringen,sier Tarald Sivertsen, som leder FHLs rømmingsutvalg.