Vi har nå begynt et nytt år, og ingen vet hva som ligger foran oss. Vi lever som om livet varer evig; noe vi vet det ikke gjør. Sånn sett vil 2016 ikke skille seg fra årene vi har bak oss; unger blir født, eldre folk dør, vi rammes av ulykker osv. osv.

Ville vi hatt det annerledes? Hadde det vært bedre om vi visste hva som skulle skje? Ville vi greie å leve normalt om vi visste hva som skulle skje f.eks. i morgen eller om en uke eller måned?

Hvordan ville vi leve om vi visste at naboen ved et uhell ville kjøre ned og drepe vår fem år gamle datter? Det er nok tross alt best at vi ikke vet så mye om hva framtida har av sorger og gleder å gi.

Romerne hadde en gud som het Janus, denne ga navn til den nye måneden, Januarius, som sammen med Februarius skulle bli de to nye månedene i året. Kalenderen var for kort; det manglet faktisk 61 dager.

Men verre skulle det bli! Man prøvde å lappe på kalenderen ved å innføre skuddår, men en var hele tida på etterskudd slik at våronna nærmet seg sommeren.

I denne situasjonen grep Julius Cæsar inn og beordret i 46 f.Kr. en ny kalender. Samtidig ble det bestemt at året skulle starte 1. januar ikke 1. mars.

Dette forklarer hvorfor vi opererer med september som er den sjuende måned i den gamle kalenderen, men som faktisk er den niende i «vår» kalender. December skal være den tiende måned i følge navnet, men er blitt årets siste måned; den tolvte.

Etter denne kraftanstrengelsen skulle en tro at kalenderen var ordnet; at våren kom når våren skulle komme, men dessverre var kalenderen enda for kort.

Cæsars reform gjorde at kalenderåret var på 355 dager, men siden jorda bruker 365,2564 døgn på en runde rundt sola, kan alle forstå at det lå problemer i vente. For å rette opp misforholdet mellom virkelighet og kalender kom skuddår til heder og verdighet igjen.

Men ingen greide å få orden på kalenderen. Det var tid for en ny reform. Den nye kalenderen fikk navn etter pave Gregor XIII i 1582, og den ble tatt i bruk i alle de katolske landene.

Etter hvert ble den også tatt i bruk i de fleste landene i Europa. I Norge og Danmark ble kalenderen innført i 1700 ved at dagen etter 18. februar ble skrevet 1. mars. Dermed var kalenderen ikke lenger noe problem. At vinteren holder seg et stykke inn i våren har i hvert fall ikke kalenderen skylda for.

Guden Janus som ga navn til januar, hadde to ansikter; et som så framover og ett som så bakover. Hvorfor romerne hadde en slik gud er noe uvisst, men så var han heller ikke noe gud av særlig betydning, men som symbol og navngiver for årets første måned er den flott.

1.januar er jo et glimrende sted å plassere Janus. Man ser bakover på året som man nettopp har gjennomlevd på godt og ondt. Man minnes de kjære som ikke lenger er blant oss, men samtidig skuer vi inn i en uviss framtid som ingen av oss kjenner!

Godt nytt år!

Per Kristian Haugen