I 2011 dro Sunniva Lervik i fra Knarrlagsund, som utvekslingsstudent til Irland.

Etter å ha vært hjemme i 2012 for å gjøre ferdig det siste året på Hitra Videregående Skole, flyttet hun tilbake.

Pubkultur

- Det jeg elsker med Irland er folket, vennligheten og gjestfriheten. Irene er utrolige artige, men også spesielle. De er noe for seg selv, sier Sunniva, før hun spøkefullt legger til; - også er det sosialt akseptert å drikke i fra mandag til søndag her i Irland!

På grensa til Nord-Irland

Sunniva er bosatt i byen Monaghan, på grensa til Nord-Irland med samboer Hugh.

Sunniva forteller at irsk historie fascinerer, særlig konflikten i Nord-Irland mellom katolikker og protestanter.

- Som de fleste vet, har Nord-Irland gått igjennom masse elendighet og terror. Monaghan var et ganske sentralt sted for IRA under den 30 år lange væpnede konflikten og det merkes ennå. Irske folk er utrolig patriotiske og har kjempet i 800 år for sin uavhengighet fra England. I år blir det hundreårsjubileum og storfest til minne om Påskeopprøret, som forsøkte å ende det engelske styret i Irland. Selv om opprøret slo feil, ble det et viktig skritt i opprettelsen av en uavhengig irsk stat.

Et nytt hjem

Sunniva er i sitt tredje studieår ved Griffith College i Dublin.

- Jeg studerer fotografi. Etter jeg er ferdigutdannet fotograf, skal jeg forhåpentligvis studere psykologi i 4 år, i Dublin eller Dundalk.

Det Sunniva savner aller mest med øyregionen, er besteforeldrene og lukten av havet.

- Jeg savner også resten av familien og vennene mine, spesielt Katharina. Jeg har lært at å bo langt borte fra Katharina og ha en hverdag uten henne er vanskelig, men vi Skyper ofte. Heldigvis har jeg fått mange venner og en familie her også, som fyller savnet.

Hva savner du ikke med øyregionen?

Det er vanskelig å svare på, men jeg må vel ærlig talt si at Hitra ikke har så mye å by på for min del. Jeg har sagt til både mamma og pappa at jeg nok blir boende her. Tror pappa har et håp om at jeg flytter hjem til Norge, men mamma har nok innsett at jeg har fått et nytt sted jeg kaller “hjem”.