I sin knall oransje oljehyre tar Tom Ellefsen vel i mot Øypatruljen på kaia på Haukøy utenfor Kvenvær.
- Ja, nå er jeg spent, sier han og ser nysgjerrig på lokalavisas tre utsendte.
- Dere skjønner, jeg venter på en kar som skal kjøpe en nordlandsbåt med seil av meg, men dere er vel ute på annet oppdrag?
Bilsalg ble til øykjøp
Jo da, det kan Øypatruljen bekrefte. Det blir ikke noe båtkjøp på oss. Men kan vi få komme i land å se hvordan det er på Haukøy likevel?
- Javisst! Denne øya har vært familiens feriested siden 1960. Det var faren min og jeg som spleisa på det i lag. Og det var egentlig en tilfeldighet at vi fant akkurat dette stedet, forteller Tom.
Det var et bilsalg som til slutt resulterte i hyttekjøp. Trondheimeren Tom og faren hans som var bilselger tok ferja mot Hitra for å levere en bil solgt til en kvenværing. Faren så seg rundt og syntes at her var det riktig vakkert, og spurte bilkjøperen om han kjente til noen som hadde hytte til salgs. Slik kom de i kontakt med Gunnar som skulle selge Haukøy, og ble nye eiere av den nesten 100 kvadrat store øya.
- Foreldrene til Gunnar bodde fremdeles på øya den gang. Vi tenkte at det ville være vondt og vanskelig for eldre mennesker å skille seg av med hjemmet sitt. Så derfor tilbød vi dem å bo sammen med oss på Haukøy. I fire år bodde vi sammen her, og jeg lærte mye av de to, erindrer Tom.
Får øya til å blomstre
Tom vinker oss videre med i fra kaia.
Gangstien fører oss forbi rododendron i alle mulige valører, valmuer, kjempeliljekonvall og tulipaner. Det er tydelig at noen med grønne fingre holder til på øya.
- Det er kona mi, Kirsti, som har dreisen på dette. Ja, og sønnen vår da. Men når jeg ser hvor pent det blir så får jeg jo interesse for blomster jeg også, legger Tom til.
Drukningsulykken
Videre tar han oss opp mot toppen av Haukøy. Stien slynger seg forbi noen sitkagraner før utsikten åpner seg opp for oss. En liten kulp på toppen har tidligere forsynt dem med drikkevann. Nå er det vann fra det private vannverket på Kvenvær som renner ut av kjøkkenkrana.
- På godværsdager pleier vi å ta med oss noe godt å spise, og så sitter vi her oppe og nyter utsikten. Den blir vi aldri lei av, smiler Tom.
Men så svinner smilet litt idet han løfter hånden og peker.
- Ser du der nede. Der druknet faren min en uværsdag i 1975. Jeg var ikke med på den turen, for jeg gikk skole i Oslo på den tiden. Jeg fikk i ettertid vite at det ble kastet ut et tau som han knyttet rundt livet. Deretter ble han dratt inn til land, men da var det allerede for sent. Han døde av vann på lungene.
Tar vare på det opprinnelige
Men den sørgelige beskjeden har aldri lagt en demper på lysten til å dra ut til Haukøy. Tom og Kirsti er der ute så ofte og så lenge de har anledning.
- Vi har gjort mye her ute i løpet av alle årene, men alt er gjort i respekt for de som bodde her før. Vi har så langt det har latt seg gjøre tatt vare på det opprinnelige. Men det har vært topp å få innlagt vann og strøm da, smiler Tom.
Det er særlig to ting som har gjort inntrykk på Tom Ellefsen i løpet av årene på Haukøy.
- Det ene er den formidable transportmessige utviklingen. Det andre er å se den positive forandringen i Kvenvær. Fra fraflytting til at husene og øyene tas i brukes igjen.