Anders Jektvik

Alder: 34 år

Bor: Fra Ansnes, bor i Trondheim

Yrke: Musiker

Familie: Samboer

Aktuell: Åpner årets Frøyafestival fredag 5.august.

Ikke en dag uten: Å spille gitar, og uten at jeg må gå meg en tur ut.

Spiser og drikker helst: Thaimat og øl.

Reisemål: Himmelporten.

Ser på: Regnet, månen, trærne og folk.

Lytter til: Suset i trærne og musikken til JJ Cale.

Leser: «Sult» av Knut Hamsun.

Hvorfor er det rart å være Anders Jektvik?

- Siden jeg har det yrket jeg har, så er man på mange vis utenfor samfunnet. Det blir mye fri, mens jeg venter på å spille konserter. Det kan i grunnen sammenlignes med at det er lørdag formiddag hele tiden.

Og siden jeg ikke helt kommer inn i den tralten som alle andre har, så lager man seg sin egen tralt. Det blir mye tid til filosofering.

Blir du gjenkjent og stoppet på gata?

- Det er som regel i forbindelse med konserter og signeringer at jeg får ekstra oppmerksomhet, men det hender at jeg blir stoppa når jeg går rundt om i byen. Og jeg treffer mye folk som har noen de kjenner som er fan av meg, de selv er ikke fans. Favorittlinja er forøvrig: «jeg liker deg ikke sånn personlig, men kan vi ta en selfie?». De må ta bilde sammen med meg, fordi de har ei venninne, mor eller bror de skal sende bildet til. Så jeg har ennå til gode å møte en fan. Hehe! Det er trivelig, men det kan bli litt mye. Jeg er egentlig ikke så glad i oppmerksomhet, men jeg har stilt meg slik at jeg må takle det.

Travel sommer?

- Ja, det har blitt en del spilling på konserter og festivaler, og da drar jeg land og strand, messer og synger som en emissær.

Det har ikke blitt så mange hitterturer i sommer, men det hender jeg tar meg en tur utover på motorsykkelen min. Jeg må hjem og besøke mor og far og venner av og til. Ellers er det ofte i forbindelse med spilleoppdrag at jeg tar turen utover. Hjemme på Hitra går vi turer ved sjøen, spiser og sover godt. Har også begynt å spille litt fiolin i det skjulte, og der ute kan jeg få noen gode fiolinråd hos far.

Hvordan blir det å opptre på Frøyafestivalen til helga?

- På Frøya blir jeg som regel ganske godt mottatt, så det blir artig det. Nå håper jeg på fint vær, så blir det ekstra trivelig. Jeg har spilt på Frøyafestivalen tre ganger tidligere, selv husker jeg godt at jeg syntes det var ganske så stas å se Kaizers Orchestra opptre under Frøyafestivalen i 2013.

Det var forøvrig Anders og gruppa Tefeilles som åpnet den aller første Frøyafestivalen tilbake i 2007.

- Ellers er det å opptre foran øypublikummet egentlig stort sett det samme som å opptre andre steder, men så klart kjenner jeg igjen flere folk på Hitra og Frøya hvor jeg har spilt i såpass mange år. Jeg har et litt annet forhold til øypublikummet sånn sett, det er publikum jeg har vokst opp sammen med. Ellers er det gjerne litt mer allsang når jeg opptrer på Hitra og Frøya.

Blir det «Rampa (Cola´n her)- allsang denne gang også? Du varmer tross alt opp for Åge på fredag.

- Jeg bruker som regel å spille den ja. Den fungerer over alt den. Ellers skal jeg senere i sommer spille med Åge på Verdal som hans gjesteartist og det gleder jeg meg til. Størsteparten av spilloppdragene den siste tiden har vært forøvrig vært i Trøndelag, mens jeg i vinter skal jeg ha en Nordlandsturné.

Du har kommet jevnt med album de tre siste årene. Når kan vi vente nytt låtmateriale eller et nytt album?

- Si det. Jeg holder på å lage litt musikk hele tiden, men det er ikke en prosess jeg har lyst til å haste i vei med. Jeg vil jo det skal bli bra. Og det er ikke sånn at jeg skal gi ut ei plate en gang i året, det kan fort bli litt stressende. Jeg får la det komme naturlig, men en skal ikke se bort i fra at det blir ei ny plate til neste år.

Det virker som du har masse kjærlighet for heimplassen din, Anders, så når kommer du flyttende til øyriket igjen?

- Vi har akkurat kjøpt leilighet på Rosenborg, så blir nok boende noen år til i Trondheim. Jeg bodde forøvrig de syv første årene i byen også, før vi flytta til Hitra så jeg er egentlig trondhjemmer. Men jeg har mye kjærlighet til øyregionen og det vil bestandig være hjem for meg. Livet er langt, man vet aldri. Det kan hende jeg blir lei av byen.