Det var en opplagt Frode Alnæs, med mye humor og selvironi, som gjestet Frøya kulturhus søndag kveld. Rundt 200 publikummere fikk et gjenhør med gitarslagere fra 60-, 70- og 80-tallet. ”Min dans med strenger” er en konsertforestilling om Frodes liv med gitaren, som har fått meget gode kritikk. Gitaren har vært Alnæs sin trofaste følgesvenn siden håret falt av som 11- åring. I 16 år brukte Frode parykk før han tok motet til seg og kastet håret, og ble kjent som" Norges største roll-on", som han selv sier.

- Som ungdom hadde jeg en syntetisk hockeysveis jeg ikke unner min verste fiende, forteller Alnæs.

Han var den eneste i 17-maitoget med topplue. Det var ikke særlig kult på 70-tallet. Topplua ble senere erstattet med parykken. Erfaringen med parykken ble til sangen ”Det er ikke lett å spille elgitar med parykk”.

- Det er fryktelig varmt. Man kunne helstekt en hjort under parykken og kokt saus på svetten, forteller Alnæs til stor begeistring fra salen.

Dette var mer puddelrocksveisen Alnæs ønsket seg som ung

Gitarsoloer

I løpet av halvannen time hadde publikum fått med seg kjente gitarsoloer fra sanger som Comfortably Numb, Bohemian Rhapsody, Sultans of Swing, Stairway to Heaven, Black Magic Woman og Hotel California.

- Jeg er en improviserende musiker og har aldri spilt den samme gitarsoloen to ganger, så dette er første gang jeg har øvd inn gitarsoloene, forteller Alnæs.

Frode Alnæs viser fram konfirmasjonsbildet der han har på seg den syntetiske hockeysveisen fra helvete

Forestillingen ”Min dans med strenger” skal framføres over 30 ganger, og på hver forestilling ønsker Alnæs å løfte fram lokale musikere. Under kveldens konsert fikk vi høre gitarist Daniel Kjønnøy Stolsmo og vokalist Unni Haugen spille Tush av CC Top sammen med Alnæs og bandet hans. Kjønnøy Stolsmo og Haugen er kjent fra det lokale bandet Extreme Pleasure.

- Det var utrolig gøy. Jeg valgte Tush fordi det er en sang der det er rom for improvisasjon, fortalte Kjønnøy Stolsmo etter konserten.

Alnæs forteller at han egentlig ville at Daniel også skulle synge, men det var ikke Daniel helt villig til, så han foreslo at Unni kunne være med. Det ble full klaff.

- Hun er ei lita kruttønne. Hun minner meg om Janis Joplin, sier Alnæs begeistret bak scenen.

Alnæs sammen med de lokale musikerne Unni Haugen og Daniel Kjønnøy Stolsmo

- Du var jo mye bedre enn Alnæs du Daniel

Da Daniel var ferdig med gitarspillet sitt hadde Alnæs bare en ting å si:

- Da er det bare å dra hjem å øve da.

Publikum var også tydelig fornøyd med både de lokale musikerne, og Alnæs med band.

- Du var jo mye bedre enn Alnæs du Daniel, komplimenterte ei dame Daniel da hun forlot salen.

En tid var det populært å ha gitaren hengende så lavt som mulig. Det var god trening til lårmusklene mente Alnæs
I en annen periode var det populært å ha gitaren så høyt som mulig. Det tiltrakk ikke damene. I beste fall kunne en slik gitarist få seg en sosionom fra Hitra mente Alnæs
Alnæs viser hvordan gitaristene fikk damer (med vekslende hell) på 1500-tallet