Fra 1. januar er Nils Kristian Moe politimester for hele Trøndelag. Politireformen 2015 er i ferd med å bli gjennomført, og Norge går fra å ha 27 politidistrikt til kun tolv. Sør- og Nord-Trøndelag (pluss Bindal i Nordland) skal ledes av 52-åringen, som før dette har vært politimester i Sør-Trøndelag i nesten åtte år.

Har møtt lokal motstand

I løpet av disse åtte årene har også øyværingene rukket å lære seg navnet hans. Og det nevnes ikke alltid med positive fortegn. Nils Kristian Moe har vært en talsmann for politireformen, som ikke bare handler om færre politidistrikt, men også innebærer at vi skal få færre lensmannskontor.

Politimesteren gikk inn for at øyregionen skulle bli en del av Orkdal lensmannsdistrikt, og at det skulle være ett politikontor (oppmøtekontor) i øyregionen. Dette mente han burde ligge i Fillan. Denne prosessen ble stoppet, blant annet på grunn av at kommuner som Frøya brukte sin «vetorett». Det ble heller ikke akseptert lokalt at politimesteren lot være å ansette lensmann i Frøya, i påvente av at lensmannskontorene skulle slås sammen.

- Skal bli en ny, grundig prosess

Så seint som i februar i år uttalte Nils Kristian Moe at det haster med å slå sammen lensmannsdistriktene.

Med den nye politireformen vedtatt, har kommunene mistet sin vetorett, og politiledelsen i Trøndelag får friere tøyler til å organisere ny lensmannsstruktur.

- Det blir ikke meg, men politidirektoratet som skal ta den endelige avgjørelsen. Og før dette skal vi ha en grundig prosess, der kommunene skal bli hørt. Og jeg tror ikke de beslutningene blitt tatt før om to, kanskje tre år.

- Men da slipper dere at enkeltkommuner stikker kjepper i hjula for en sammenslåing...

- Diskusjonene som har gått, viser at lokalpolitikere er opptatt av politiets tilstedeværelse i sin kommune. Jeg synes dette engasjementet er veldig positivt. Og det er ikke til å unngå at det blir debatten rundt lokalisering som får mye oppmerksomhet. Men jeg har også et inderlig ønske om at folk kan engasjerer seg rundt mer enn bare det med lokalisering. Som for eksempel hva det er politiet kan gjøre bedre.

- Men hva er det lokalpolitikere i utkantskommuner ikke har skjønt, når de går i mot reformer og sammenslåinger som politimesteren finner helt nødvendig?

- De skjønner alt. For mange blir det å ha den lokale lensmannen, det som veier tyngst. Diskusjonen handler om hva som gir den beste polititjenesten, og der har jeg vært ærlig og tydelig på hva jeg mener er viktigst. I løpet av de siste 10-15 årene har politiarbeidet endret seg mye, og kravene til oss er helt annerledes. Vi er nødt til å bygge opp fagmiljøer. Og politiarbeid er veldig arbeidsintensivt. Går vi bare 15 år tilbake, hadde man sin egen vakt i hver kommune, med reservetjeneste,der den enkelte betjent hadde ansvaret. Men dette fikk man ikke til å gå opp, når politiet også har mange andre oppgaver som skal løses, sier Moe.

Politiet kommer sist til åstedet

I 2009 ble det innført en prøveordning hvor Skaun, Orkdal, Snillfjord, Meldal og Hemne fikk felles politivakt med Frøya og Hitra. Samme høst var det en dødsulykke på Sandstad, som gjorde at mange stilte seg svært kritiske til denne ordningen. Patruljen på vakt befant seg i Orkdal da ulykken skjedde, og nådde ikke fram før en time etter.

Vaktsamarbeidet ble videreført, men det ble også etablerte en egen turnus for Hitra og Frøya. Denne gjør at det nå er lokal patrulje på vakt dag og kveld på hverdager, og på natt i helgene. På natt i midtuka, og på dag i helgene er det patruljer hjemmehørende på fastlandet som skal dekke øyregionen.

Lokalavisa har de siste åra fortalt om en rekke hendelser der patruljen har befunnet seg på et annet sted i fylket, og ikke nådd fram til åstedet før mellom en og to timer etter at annet hjelpemannskap har vært på plass.

- En enkel beskrivelse på endringene vi ser i politiet her lokalt, kan være at for ti år siden var ikke politiet så synlig, men hvis det skjedde noe dramatisk i lokalmiljøet, så var de kjapt på plassen. Nå ser man mer til politiet ved at de patruljerer med uniformerte biler og har mer kontroller, men det skjer oftere at de ikke er på plass når ulykkene er ute. Er dette bare en positiv utvikling?

- Vi kommer ikke unna det med avstandsproblematikken. Og dette må bli avveininger hele tida. Men jeg mener at det er verdt det å ha en vaktordning med den patruljeringen vi har i dag. Politiet har en viktig oppgave i å forebygge, og ikke bare være på plass når ulykken har skjedd. Men med aktive patruljer er målet at man kan forebygge, blant annet gjennom kontroller. Nå har vi likevel ikke unngått at det har vært en del alvorlige trafikkulykker på Hitra og Frøya. Det er vanskelig å måle effekten av forebyggende arbeid, som jo skal drives på mange ulike nivåer, svarer politimesteren.

To politifolk per 1000 innbyggere

I politireformen er det satt som mål at det skal være to politiutdannede per tusen innbygger i Norge. Fordeles dette jevnt utover landet, så skal Frøya og Hitra ha tyve politifolk, og man vil kunne ha en lokal turnus som gjør at det alltid er lokale politifolk på vakt...?

- Det blir helt feil å tenke slik. I dag varierer denne andelen fra landsdel til landsdel, og det kan ikke forstås slik at man skal spre alle politiutdannede ut i kommunene etter folketall. Politiet skal ha fagmiljøer innenfor flere områder, og en del av disse vil naturlig ligge i Oslo. Per i dag har Hitra og Frøya 10 polititjenestemenn. Det nærmer seg et bra fagmiljø. Og man har mulighet til å trekke veksler både på Orkdal og Trondheim. Jeg tror ikke man kan forvente at det det blir mange flere politifolk. Hitra og Frøya leverer gode polititjenester i dag, og det tror jeg de kommer til å gjøre i framtida også, sier politimester Nils Kristian Moe.