Nyhetsreportasjen
Ina Mikalsen og Dag Ove Gården ønsker å bygge seg hus på stedet hvor Ina vokste opp i Hestvika. De har tilgang på ei tomt i Bukta, men den ligger i et såkalt LNF-område, og grunneieren måtte søke om dispensasjon til å fradele tomta. Saken ble behandlet av teknisk komite i desember. De mente at hensynene bak kommunens arealplan ikke ville bli vesentlig tilsidesatt ved å gi en slik tillatelse. De viste til at området er begynt med boliger fra før, og ga dispensasjon.
Men på overtid leverte Statens vegvesen inn en innsigelse. De henviser til at det for regulerte boligområder i det samme området er satt rekkefølgekrav til at det må på plass et «trafikksikkert tilbud til myke trafikanter langs Fv 341 før disse områdene kan bygges ut», og at det er et uheldig signal å tillate «klattvis utbygging uten krav». Tomta Ina og Dag Ove har søkt om, krever ikke noen ny avkjørsel fra fylkesveien.
- Fikk positivt signal først
- Vi var i kontakt med vegvesenet allerede i fjor sommer, og da fikk vi høre at dette ikke skulle være noe problem. Det var en fin avkjørsel. Det var gitt dispensasjoner på denne strekningen før. Da teknisk komite vedtok å gi oss dispensasjon i desember, trodde vi alt var klart, og at vi kunne bygge huset vårt, sier Ina.
Men så leveret altså vegvesenet innsigelse likevel. Klagesaken ble behandlet i januar, hvor teknisk komite i Hitra kommune stod ved sin tillatelse. Klagesaken gikk til fylkesmannen som tok vegvesenets parti, og opphevet vedtaket i Hitra kommune.
- Det var et stort slag i ansiktet, sier Dag Ove Gården.
- Gir opp å etablere seg her
Paret, som har to små gutter, bor på Utset i dag. Men de vil etablere seg i Hestvika.
- Det er Hestvika som er heimplassen min. Og der er det flere unger. Det er dit vi vil. Men sånn som det er nå, er det ikke mulig å bygge seg hus. Det er synd for innsida av Hitra. Vi kjenner også et annet par som gjerne vil bygge her, men de har gitt opp, og kjøpt seg tomt på Sunde i stedet. Det er mange som vil bo her, men når det er sånn, så gir folk opp, og bygger hus andre steder, sier Ina Mikalsen.
Dag Ove og Ina søkte om dispensjon i et område som egentlig ikke er avsatt til boliger. Om de hadde forsøkt å få bygge i det nærmeste regulerte boligfeltet hadde det ikke fått noe annet svar. På Strandaune er det regulert en plan med 42 boligtomter. Men det er ikke lov å bygge hus der.
I fylkesmannens behandling av Ina og Dag Oves søknad henvises det til at det er regulerte boligområder i nærområdet. Men på grunn av at rekkefølgekravet som vegvesenet har satt, om at det må komme gang- og sykkelvei før disse kan tas i bruk, er det heller ikke mulig for å bygge i de regulerte områdene.
Vekstområde uten byggemuligheter
På Jøsnøya er Hitra i ferd med å få en av de største industri-reisningene på Trøndelagskysten. Kommunen beskriver et potensiale på 800-900 arbeidsplasser. Men for boligbyggingen i det samme området er det satt bom.
Fylkesvei 341 strekker seg fra Sandstad til Hestvika. De finnes boligfelt med ledige tomter , blant annet i Grønnbakken på Sandstad, men for øvrig er det i praksis byggestopp langs hele denne strekningen. Det er utarbeidet flere nyere reguleringsplaner for boliger, men på grunn av den trafikale situasjonen har vegvesenet lagt ned et rekkefølgekrav.
I skvis mellom fylke og stat
Det må komme en trafikkløsning for myke trafikanter før det kan bygges boliger. Per nå er situasjonen fastløst. Hitra kommune har godkjent reguleringsplaner både for byggefelt og gang- og sykkelveier, og ønsker å tillate boligbygging. Kommunen og de som ønsker å bygge har havnet i svis mellom de to overordnede politiske nivåene vi har: fylkeskommune og stat:
* Sør-Trøndelag fylkeskommune er vei-eier, og de som skal bygge gang- og sykkelveier. Men ingen gang- og sykkelvei på Hitra er inne på fylkeskommunens prioriteringsliste. De tillater heller ikke kommuner å forskotter penger til gang- og sykkelvei eller vei-prosjekter som ikke er inne på deres prioriteringslister.
* Statens vegvesen står ved rekkefølgekravet om at gang- og sykkelvei må komme før det kan bygges. Fylkesmannen (statsembedet i fylket) har i mekling støttet vegvesenet. Fylkesmannen kan også overprøve dispensasjonsvedtak gjort i Hitra kommune, slik de har gjort i Ina Mikalsen og Dag Ove Gårdens sak.
- Stort innslag av tungtrafikk
Statens vegvesen har gjort sin vurdering ut fra trafikkmengden på strekningen Sandstad - Hestvika, med et stort innslag av tungtrafikk til og fra industriområdet på Hestvika. Der er Lerøy Midnors fabrikk den største bidragsyteren. Lerøy Midnor planlegger ny fabrikk på Jøsnøya. Men i følge meklingsprotokollen for en av de nye boligområdene anser vegvesenet det som urelevant å forholde seg til at fabrikken på Hestvika kan bli flyttet til Jøsnøya.
"Vegvesenet må forholde seg til nåsituasjonen. Det at industri som er lokalisert i Hestvika etter hvert vil flytte til Jøstenøya, endrer ikke dagens trafikkbilde."
- Ikke stor nok trafikk til å bli prioritert med penger
Men samtidig som vegvesenet vurderer trafikkbildet på strekningen som såpass trafikkfarlig at det må "trafikkløsninger for myke trafikanter" på plass, vurderer ikke Sør-Trøndelag fylkeskommune at Hitra har så stor trafikk (såkalt ÅDT) at de kommer inn på prioriteringslista for gang- og sykkelveier.
- Den enkle forklaringen på det er at det er knapphet på ressurser, sier Karin Bjørkhaug (Krf), leder for infrastrukturkomiteen i fylkeskommunen.
Hun forsvarer prinsippet om rekkefølgekrav, men mener man må se på at det er forskjell mellom bystrøk og distriktet.
- Det at det stilles rekkefølgekrav, hindrer at det planlegges for boligbygging uten å se på at det har følger for noe annet, som f.eks trafikksikkerheten. Men det er forskjell på å planlegge og sette slike krav i bystrøk, enn i distriktet hvor det er vanskeligere å få investeringene til å svare seg. I byen er det lettere at de som bygger ut selv kan ta kostnadene ved trafikksikkerhetstiltakene som kreves.
Regjeringen har initiert en forsøksordning med forenklede trafikksikkerhetsløsninger, der man i stedet for å bygge tradisjonelle gang- og sykkelveier ser på enklere og billigere løsninger. Men i følge Karin Bjørkhaug gjelder ordningen kun prosjekter som allerede er finansiert, og de aktuelle områdene på Inn-Hitra vil ikke komme inn under dette.
- Men fylkeskommunen har sagt at vi også vil se på dette. Vi vil jobbe med enklere løsninger slik at vi får får bygget mer trafikksikkerhet for pengene, sier Bjørkhaug.
Om nettopp det at det er forskjell på bystrøk og distrikt, mener hitraordfører Ole Haugen (Ap) er et poeng i denne saken. Hitra kommune har nettopp vært i mekling med Statens vegvesen om rekkefølgekravet satt for Sandstadvika boligfelt, hvor det planlegges rekkehus med til sammen 60 boenheter. En mekling ledet av fylkesmannen, hvor kommunen ikke fikk gjennomslag for sitt syn om at rekkefølgekravet må fravikes.
- Trafikksituasjonen her kan ikke sammenlignes med hvordan det er i bystrøk. Men vegvesenet og fylkesmannen ser på oss med "bybriller", selv om vi er en ganske grisgrent utkantskommune, sier ordføreren.
- Blir umulig å planlegge
Han påpeker at tomteutbygginger på Hitra ikke er av en slik størrelse at man kan regne med at utbyggerne tar kostnadene ved gang- og sykkelvei, og at rekkefølgekravet i sin ytterste konsekvens betyr stopp for det meste av boligbygging på Hitra.
- Hitra kommune har i dag 3,7 kilometer gang- og sykkelvei. Det er utopisk å forvente at all boligbygging skal konsentreres om disse korte strekkene. Og det vil i så fall føre til en massiv sentralisering. Vi ønsker levende grender, og at folk som ønsker det kan flytte tilbake og bygge i grendene de kommer fra. Men slik dette kravet praktiseres, setter det full stopp for den utviklingen vi vil ha på Hitra. Det gjør det også umulig for kommunen å planlegge. Det gir en helt uholdbar situasjon, sier Ole Haugen.
Etter at meklingen om rekkefølgekravet for Sandstadvika ikke førte fram, har kommunen valgt å klage saken opp til høyeste nivå, kommunal- og planleggingsdepartementet.
- Jeg håper at de kan se på saken med andre briller, og at de skjønner dillemaet vårt, sier hitraordfører Ole Haugen.