- Uten god hjelp fra lokalbefolkningen på Mausund, kunne vi ikke tilbudt tilsvarende kurs her ute, sier Hilde Ervik, en tidlig morgen ombord på NTNUs forskningsskip MS Gunnerus, som ligger ved kai på Aursøya på Mausund.

Ervik har røtter på Frøya, er lærer ved Byåsen vgs. og universitetslektor ved Skolelaboratoriet ved NTNU. I flere år har hun og andre lærere, vært på Mausund og gjennomført deler av opplæringen i faget teknologi og forskningslære for elever ved forskerlinja ved Byåsen videregående skole.

Bioindikator: Tare kan også fortelle om forurensninger. Lektor Hilde Ervik(t.v) forteller studentene blant annet at det er viktig å ikke forurense prøvene med andre metaller før de analyseres.

Forrige tirsdag startet hun opp et videreutdanningskurs for realfagslærere, i teknologi og forskningslære. Det er andre året dette kurset gjennomføres på Aursøya og MS Gunnerus, hvor temaet er «Tare som bioindikator.»

- Her ute finner vi rent vann og mye dyreliv i sjøen. Det gir veldig gode forhold for å sanke inn krabbe og tare, som vi analyserer for blant annet spormetaller. Over tid kan vi da se om miljøforholdene har endret seg, forteller Ervik.

Det er her hjelpen fra lokalbefolkningen kommer inn. MS Gunnerus har fått en fin lun havn ved det gamle fiskemottaket på Aursøya på Mausund, der grunneier Odd Arne Arnesen, har lagt til rette for at forskere og kursdeltakere har en feltstasjon de kan bruke til å bearbeide prøvene de fanger inn, før de analyseres videre ved institutt for kjemi ved NTNU.

- Vi er så glade for samarbeidet vi har fått til med NTNU. Det skaper aktivitet her på Mausund. Både Mausundgløtt og Kjeila kro brukes til å huse kursdeltakerne. Og NTNU har fått en veldig god feltstasjon ute blant de beste områdene, sier Arnesen.

Avhengig av lokale krefter

Forskningsskipet stevner ut mot Svartskjærtaran, ytterst mot storhavet. Det er blikkstille sjø og tett tåke. Det er ikke bare å sette ei teine og forvente at krabbene skal krabbe inn i full fart. Derfor er de helt avhengige av lokale krefter, som den erfarne fiskeren Arvid Støen. Han følger forskningsskipet med sin lille fiskebåt til Svartskjærtaran, der han dagen før satte krabbeteiner.

Uthavn: Forskningsskipet MS Gunnerus har fått uthavn på Mausund, der de beste områdene for krabbe og tare er.

Arvid er også en god lærer, og får skryt av lektor Ervik.

- Du er veldig dyktig med ungdommene fra Byåsen vgs; når de har vært her ute og har gjennomført sine prosjekter, og du er en veldig god pedagog, sier Ervik til Støen når han kommer ombord på Gunnerus til lunsj.

- Og han har lokal kunnskap om hvor krabben er til de forskjellige årstidene. Uten ham, Odd Arne Arnesen og Harald Aursøy hadde vi ikke klart å gjennomføre opplæringen med elevene på tilsvarende måte, eller kurset for lærerne, sier Ervik.

Arvid trives godt sammen med elevene.

- Jeg savner ungdommen fra Byåsen videregående skole. De står virkelig på, og lærer ting veldig fort. Og de har hjulpet til med å sette Mausund på kartet, sier Arvid, og sikter til da elevene fra Media og kommunikasjon i fjor laget en utstilling ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, av forskningsresultatene fra elevene ved teknologi og forskningslære og om kystkulturen og menneskene som bor på Mausund .

Etter lunsj hopper Arvid i båten igjen. Denne gangen er det for å bistå med sjøsettingen av en undervannsdrone fra NTNU-selskapet BlueEye Robotics.

Den sender trådløs video over til en datamaskin ombord i Gunnerus, der kursdeltakerne kan se livet i tareskogen uten å bli våte. På 13 meters dyp er det tareskog så langt undervannsdronen «kan se», og både torsk, lyr og lomre svømmer rolig rundt. Senere i høst, på andre del av kurset, skal lærerne være med og bygge en modell av en liten fjernstyrt miniubåt hos Marintek ved NTNU.

Vi en undervannsdrone kan studentene se livet i tareskogen rett under båten.

Kan bli flere forskningsaktiviteter

Ervik mener det kan være aktuelt for NTNU å utvide feltvirksomheten på Mausund.

- Det er ikke usannsynlig at feltstasjonen kan brukes til andre aktiviteter ved NTNU i ulike sammenhenger, når de vet at det er et godt nettverk her ute, og gode lokaliteter å jobbe ved.

For lærerne som er med på dette kurset, gir videreutdanningen dem erfaringer som de kan ta med seg hjem og tilpasse lokale forhold.

- Det er viktig å engasjere elevene i miljøet vårt. Det skrives mye om klima og miljø i media, og når elevene får mer kunnskap gjennom praktisk erfaring og fordypning ved å jobbe med forskningsprosjekt som for eksempel temaet «Marin miljøovervåking,», levere fra seg en godt bearbeidet vitenskapelig rapport med egne forskningsresultater, får de en bedre forutsetning til å være med og delta i debatten, mener Ervik.

Trygt å spise krabbe, med forbehold

Tilbake på feltstasjonen blir krabbene og taren gjort klare til prøvetaking.

- Det er i ”brunmaten” til krabben, eller nærmere bestemt det organet som tilsvarer leveren , at eventuelle miljøgifter samler seg, forteller Ervik til studentene.

Feltstasjon: NTNU har i samarbeid med Odd Arne Arnesen fått en fin feltstasjon i det gamle fiskemottaket på Aursøya på Mausund.

Det er ikke fastsatt noen øvre grenseverdi for brunmat i krabbe. Gjennom årene har analyseresultatene vært stabile. Men innholdet av kadmium har vært noe forhøyet på enkelte krabber.

- Kadmium er blant spormetallene vi ser etter. Rapporter utgitt av for eksempel NIFES(Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning), viser at det er målt høye konsentrasjoner av kadmium i krabbe flere plasser langs kysten. Her ute er det også høye konsentrasjoner av kadmium i enkelte krabber, men det kan det være naturlige årsaker til. Vi kjenner ikke til noen kilder som slipper ut kadmium. . I følge mattilsynet er trygt å spise krabber så lenge du bare spiser hvitt krabbekjøtt eller ikke spiser for mye av brunmaten.

- Å bruke tare som bioindikator skal bli interresant å følge opp videre. Vi får utført de samme analysene på taren som i krabben og skal sammenlikne disse fra år til år, sier Ervik.

928 28 154 lars.otto.eide@hitra-froya.no