Da Frøya kommune fikk en økonomisk krise i 1999, kuttet de bort alt som hadde med kommunalt kulturvern. Siden den tid har kommunens økonomi bedret seg betydelig, uten at det brukes ressurser på å ta vare på eller vise fram øykommunens historie.
- Det er klart at vi har vært dårlige på kulturvernet (...) og vi kan ikke la tingene ligge og råtne på Kvisten, sa ordfører Berit Flåmo da hun oppsummerte diskusjonen om kulturvernet i Frøya kommune i det første formannskapsmøtet etter nyttår.
Da søppelplassen på Kvisten ble lagt ned, ble museale gjenstander som hadde blitt lagret på forskjellige steder på Frøya flyttet til det som hadde vært sorteringsanlegget der.
Et innbrudd
Veien ned til den nedlagte søppelplassen på Kvisten er sperret med en bom. Derfor må vi gå de cirka 500 metrene ned til det inngjerdede området. Ved porten er det et så stort hull i gjerdet at man kan gå rett gjennom. Bygget som var sorteringsanlegg ligger like ved porten. I den øvre delen er rutene knust, og vi kan se inn i det som var et personalrom. Porten inn til hallen er på nedsiden. Det ser likedan ut som da vi sist var her for to og ett halvt år siden, men det ligger en gammelbåt i hjørnet utenfor. Den husker vi ikke om lå der sist. Jeg dytter i porten. Joda, det er bare å dytte den innover og gå inn.
I denne videoen kan du se fra lokalavisas besøk på Kvisten-lageret:
Hallen er delt i to, og i den ytterste og lyseste delen ser vi at kulissene fra Titranspelet står stablet mot ytterveggen. Det står to større gammelbåter på gulvet der, og i det innerste rommet teller vi fem båter til. En av disse båtene er kanskje fyringen (Åfjordsbåten) som tilhørte "Storm-Lars" på Titran, og som ble sikret av kulturvern-pionerene Harald og Ole Grønskag på 50- eller 60-tallet. Men det er vanskelig å se hva som bare er skrap og hva som kan være verdifulle kulturminner. Noen av båtene er helt dekket med redskaper og treverk. Her ligger det både jordbruksredskaper og utstyr fra båter og fiske. I det inneste rommet ligger det noen stabler med plank som er nummerert. Vi antar det er kledningen fra Nord-Frøyas første herredshus, "Gammel-kommunalen", som stod på Stølan.
Vet ikke hva som er lagret
Det er ingen som kan vise til et register på hvilke kulturminner som befinner seg i dette lageret.
- Det er en del gamle båter, og så ligger det gamle kommunehuset der, sier Knut Arne Strømøy, som var kultursjef fra 2007 til 2014.
Han sier at han den perioden han var kultursjef ikke hadde noe register på hva som var lagret på Kvisten.
- Jeg har ingen oversikt over hva som er der. Det er mulig at noen sitter med dette. Vi skulle gjerne hatt historiene til de forskjellige båtene, sier Knut Arne Strømøy.
Han er klar over at lageret står åpent.
- Det er de siste årene at porten er blitt så dårlig at det bare er å gå inn. Det er ingen bra plass å ha lager. Det er vel liten fare for at noen skal stjele båtene. Men det ligger langt fra folk, og det er ikke noe tilsyn. Hvis noen vil gjøre hærverk, så er det mulig, sier Knut Arne Strømøy.
PS: Lokalavisa har i etterkant av "innbruddet" tilstått overfor frøyarådmannen i god tid før publisering slik at kommunen kan sikre lageret mot nye innbrudd.
Bygdetunet på Sistranda
Det lille huset som står ved Sistranda barnehage er ett av de eldste bevarte husene på Frøya. Det er anslått å være fra ca 1830, og stod i Gurvikdalen. Det var Hans Grønskag som like etter andre verdenskrig kjøpte dette bygget med tanke på at det skulle inngå i en museumssamling. Men først etter hans død i 1952 ble huset flyttet til tomta hvor det står. Senere kom sjøhuset til. Det er en sjå bygget i skjelterteknikk - en byggemåte som var vanlig i gammel tid. Det ble hentet fra Mausund på sekstitallet, og satt opp som en del av bygdatunet på slutten av 70-tallet. Det ble etterhvert samlet flere bygninger, båter og gjenstander.
En blomstringstid
I museumskapittelet i boka "Frøya kommune 50 år" beskriver Johan G. Foss tida fra slutten av 70-tallet og fram til midten av 90-tallet, som museets blomstringstid. Dette faller sammen med at Frøya kommune fikk et kulturkontor, styrt av Arnold Myreng.
Denne perioden hadde kommunen flere ansatte innen kulturvern. I kjelleren på Herredshuset ble det etablert lager og utstillingslokale. Utstillingen Frøya gjennom tidene ble offisielt åpnet i 1998. I løpet av 90-tallet ble det sammen med Titran grendalag satset tungt på å istandsette og tilrettelegge for omvisning på Stabben fort. Rundt årstusenskiftet ble det holdt åpent bygdetun flere somre.
På midten av nittitallet hadde Hitra bygdemuseum fått status som fylkesmuseum for Sør-Fosen (nå: Kystmuseet), og Frøya kommune sa nei til å la sitt museum bli en del av dette. Da falt mulighetene for fylkeskommunale penger til Frøya bygdemuseum bort.
Frøya gjennom tidene
Det lukter innestengt i kjellerlokalene på Herredshuset. Utstillingen "Frøya gjennom tidene" ble en permanentutstilling på en måte den sikkert ikke var tenkt. Den står bare der. Her er Bibelen som er datert 1589, og sannsynligvis stammer fra den gamle kirka på Titran. Her er museumshåndverker Håkon Hoffs modell av bygdatunet på Fillingsneset.
Det er nåværende kulturmedarbeider Mona Skarsvåg som låser oss inn og viser fram. Her står også inventar fra huset nede på bygdetunet, sannsynligvis berget hit i løpet av de siste fem årene. Og i et eget lagerrom finner vi også flere arkivskap. Mappene der viser at det en gang var et system og orden på kulturvernet.
Økonomisk nedtur - kulturvernet ble kuttet
-Det vil være en stor jobb bare å skaffe seg oversikten over hva vi har i arkivet her, sier Mona Skarsvåg.
I 1999 fikk Frøya kommune en kraftig økonomisk smell, og kulturvern var ett av område som ble skåret ned til beinet. Bortsett fra at bygdatunet ble holdt åpent noen somre, har det ikke vært museumsdrift på Frøya på 2000-tallet. Det eneste kommunen har hatt av kulturvern-kompetanse siden da har vært gjennom en avtale med Kystmuseet. Kommunen har kjøpt kulturvern-tjenester fra Kystmuseet for 45.000 kroner i året siden cirka 2005. Men denne avtalen ble etter initiativ fra daværende kultursjef Maciej Karpinski sagt opp i 2015.
- Kommunen har sett på kulturvern som et problem
Kulturprisvinner i Frøya kommune, Hans Anton Grønskag, (lille bildet) har kulturvernet i blodet. Hans bestefar Hans var den som på 40-tallet tok initiativ til et fiskerimuseum på Frøya. Hans far, Ole, og onkelen Harald, var blant de som på 50- og 60-tallet fikk samlet mange verdifulle historiske gjenstander til museet. Fram til midten av 90-tallet hadde kommunen et eget hovedutvalg for kultur. Der satt Hans Anton Grønskag i to perioder.
- Dette var et utvalg som representerte en faglighet. På 2000-tallet har det ikke vært noen villighet til å ha kompetanse på kulturvern. Dette er uavhengig av hvem som har hatt den politiske styringa. Frøya kommune ser på alt ved kulturvern som et problem, og ikke en mulighet, sier Hans Anton Grønskag.
Lite synlig i budsjettet
I det første formannskapsmøtet etter jul var det satt av tid til en orientering om kulturvernet i kommunen. Etter at politikerne var presentert for hva som er nedfelt i kommunens kulturplan, og hva man besitter uten å ha noen plan på hva man skal gjøre med det, uttalte varaordfører Pål Terje Bekken:
- Det er åpenbart at dette ikke var noe som var langt framme når vi la budsjettet for bare en måned siden.
Frøya kommune vedtok sitt største driftsbudsjett gjennom tidene. Den eneste bevillingen som kan knyttes direkte til kulturvern i dette budsjettet er til sikring, maling og opprydding på Stabben fort, Titran. Dette er det satt av 500.000 kroner til i år, og den samme summen i 2017 i økonomiplanen. Men kultur- og næringssjef Marit Wisløff Norborg mener det viktigste er at man har fått muligheten til å ha en person i prosjektstilling ut 2017. Dette ble gjort mulig innenfor det budsjettet kultursektoren hadde etter at Maciej Karpinski søkte permisjon (og senere sa opp) som kultursjef, og rådmannen valgte å slå sammen to lederstillinger.
- Vi jobber nå med å legge fram en handlingsplan for kulturvernet. Ut fra hva politikerne vil prioritere må vi jobbe videre med det. Dette blir et arbeidsår med kartlegging og planlegging, sier Wisløff Norborg.