Ambulansetjenesten på Frøya og Hitra hjelper ofte fremmedspråklige mennesker. Mens det før nesten "bare" var utenlandske turister som kom med annet språk, er nå hele lokalsamfunnet preget av at mer enn hver femte fastboende innbygger har annen språklig bakgrunn enn norsk, Ambulansearbeiderne anslår at ved omtrent tre av ti turer hjelper de andre enn norsk-språklige.

- Antallet gjenspeiler øysamfunnet vårt. Vi har blitt internasjonale, men tilpasser oss, sier Jan Sverre Nesset, Siv Bente Bekken, Evelyn Pettersen og Wenche Ingebrigtsen ved ambulansetjenesten på Frøya.

- Det kan være vanskelig for AMK å danne seg et bilde av situasjonen. Da er det enklere for oss å rykke ut og få kommunisert med vedkommende ansikt til ansikt, sier Jan Sverre Nesset og Wenche Ingebrigtsen.

Skjønner ikke helsevesenet

Det er ikke alltid de nye innbyggerne, sesongarbeiderne eller turistene riktig skjønner hvordan det norske helsevesen fungerer. Det fører til to ting; - De skjønner ikke forskjellen for når de skal ringe 113, legevakt eller fastlege. Ellers så opplever vi at de venter i det lengste med å søke hjelp, fordi de er usikre og vil prøve å ordne opp selv først.

Ambulansearbeiderne påpeker at det er aldri feil å ringe 113. - Der vil man få den hjelpen man trenger, eventuelt blir man henvist videre.

En av kravene for å jobbe innen ambulanse-yrket er å beherske norsk og engelsk. - Det er ingen lokale tilpasninger utover det, men vi kan jo litt skole-tysk og har plukket opp noen ord underveis for eksempel ” krankenhaus” som betyr sykehus på tysk, sier Nesset.

Siv Bente og Evelyn studerer språkheftet som hjelper dem med å kommunisere med fremmedspråklige pasienter.

For det er ikke bare arbeidsinnvandringen som skaper utfordringer for ambulansetjenesten. Snart starter turistsesongen for fullt og da bruker de å bistå en god del turister og sesongarbeidere hvor språkkunnskapen er begrenset.

De har ingen arbeidsinnvandrere ansatt i ambulansetjenesten på Frøya. - Men vi har en polsk lege på Frøya som har vært en god ressurs for oss.

Rykker oftere ut

De rykker nå oftere ut på oppdrag relatert til språkutfordringer enn før.

- Grunnen til det er at det kan være vanskelig for AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) å danne seg et bilde av situasjonen. Da er det enklere for oss å rykke ut og få kommunisert med vedkommende ansikt til ansikt. Det er et føre-var prinsipp, forteller de. Dessuten har ambulansepersonalet alltid i bakhodet ulike hensyn de må ta.

- Det handler om å vise respekt for ulike kultur- og religioner. Den etiske håndteringen av alt folk er noe vi lærer om under utdanningen vår.

Et viktig hjelpemiddel

De fire ambulansearbeiderne forteller at alle oppdrag løser seg, de får alltids til å kommunisere med pasientene sine.

- Kommunikasjonen går ofte på engelsk når vi behandler fremmedspråklige. Ellers går det i en del kroppsspråk eller peking sier Jan Sverre.

For noen år siden utviklet Frøya-ambulansearbeider Frank Jakobsen et godt hjelpemiddel for ambulansetjenesten.

- Vi går gjennom en spørsmålsrekke når vi undersøker pasienter. Frank har sørget for å utvikle et språkhefte med de samme spørsmålene på ulike språk. Når språkbarrieren er helt låst, henter vi frem språkheftet som er et godt og viktig hjelpemiddel for oss. Det er en lettelse for alle når den syke kan peke ut symptomene sine. Vi har hatt god bruk for heftene de årene de har vært tilgjengelige.

Ambulansetjenesten har språkhefter tilgjengelig på polsk, latvisk, estisk, tysk, engelsk og russisk.

- Det er de seks språkene som er mest aktuelle her. Dessuten bruker vi andre sanser enn kun verbal kommunikasjon når vi skal lese pasientene som ikke snakker norsk eller engelsk, sier Siv Bente.

Det har hendt at de har måttet benytte seg av Google Translate, men da kan det dukke opp upresise svar.

- Språkheftet er derimot kvalitetssikret og korrekt.

Ambulansene er utstyrt med språkhefter på polsk, latvisk, estisk, tysk, engelsk og russisk.

Tolke-dilemma

Det har hendt at ambulansetjenesten har tydd til telefon-tolk, men det er sjelden. - Opplever vi språkproblemer er det ofte noen i familie, en nabo eller lignende i nærheten som er engelskspråklig og kan bistå nødetatene.

Men det igjen kan føre til et dilemma.

- For noen år siden hadde vi en foreldre som ble syk og ikke fikk kommunisert med oss, men sønnen som hadde gått i barnehage i noen år kunne snakke norsk. Da ble det naturlig at han ble tolken i en slik situasjon, sier Evelyn.

- Utfordringen ligger med tanke på hvordan man formidler via barnet. En må ta i betraktning at det er en av barnets foreldrene som er syk eller skadet og at barnet er redd, også skal de få første beskjed om hva det er som foregår. Men det er ingen tvil om at barna av arbeidsinnvandrerne er en kjemperessurs når de kan språket, legger Siv Bente til.

Do you feel fresh?

Det hender at det oppstår språkmisforståelser, men de har aldri fått alvorlige konsekvenser, forteller ambulansegjengen.

Språkforviklingene har derimot ført til en del morsomme episoder, smiler damene lurt og kikker bort på Jan Sverre, som må fortelle at han en gang spurte pasienten: ”do you feel fresh ?” som oversettes med ”føler du deg fersk?”.

- Vi kan nok sikkert høres ut som "Veiens helter" når vi skal snakke engelsk i en hektisk arbeidssituasjon ut i de seine nattetimer, humrer Jan Sverre.

- Men vi evner å le av oss selv. Det er en del av filteret vårt i det yrket vi har, avslutter Wenche.