- Hei, jeg hører at vi har snart har en hundreåring på Hitra. Kan lokalavisa komme å ta en prat med deg?
- Ja, det stemmer det. Kan du komme med en gang?
- Ja visst! Har du mulighet så kommer jeg straks.
En kort prat, og man skjønner at Kari Strøm er en hundreåring som er kvikkere enn de fleste.
Som nummer elleve av tolv
Påsken var akkurat ferdig da Kari Strøm ble født lørdag 14. april 1917. Første verdenskrig raste ute i Europa, men på Strand hørtes spedbarnsgråt. Lille Kari hadde entret verden som nummer elleve i en barneflokk som til slutt telte 12. Ni av søsknene levde opp.
- Da jeg begynte på skolen i 1924 var de eldste brødrene mine ferdig på lærerskolen, forteller Kari for å illustrere aldersspennet i søskenflokken.
- Vi hadde et lite gårdsbruk. En av mine oppgaver var å melke kyrne før jeg gikk til skolen. Og så var det ungenes jobb å luke ugress i potetåkeren, og jobbe med torva. Vi hadde torv som brensel den gangen, og det var mye arbeid med den torva før den kunne hives i ovnen. Det var ikke som nå, hvor vi bare kan skru på panelovnen. Eller skru på komfyren for å lage mat.
Den første bilen på Hitra
Mye annet har også forandret seg i løpet av de siste hundre årene. Kari Strøm har levd i takt med at det norske samfunnet har vært preget av krig, matmangel og hestekjerrer - til fred, overflod og biltrafikk.
Og apropos bil; hun husker godt den aller første bilen på Hitra.
- Den første bilen på Hitra kom i 1925. Det var broren min som eide den bilen. Men det var ikke mye til veier å kjøre på den gangen. Vi brukte jo stort sett båt når vi skulle noe sted, minnes Kari.
Skjønt; helt fornøyd med dagens veistandard er hun ikke. Grusveien forbi huset er full av hull.
- Alle de hullene gjør det jo helt umulig for meg å komme meg ut på spaserturtur. At det ikke er mulig å legge asfalt på den lille veibiten, sier hun hoderystende.
Kongelig møte
Tre konger har Norge hatt på tronen siden Kari ble født. Kong Harald har hun også fått gleden av å møte. I 2004 ble hun tildelt kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid i NKS (Norske Kvinners Sanitetsforening). Hun har vært med i NKS så lenge hun kan huske, og var kasserer i 1939.
- Vi var 30 stykker som fikk medalje den dagen. Vi fikk servert kanapeer og hvitvin. Kongen gikk rundt og pratet med oss alle. Han er en trivelig mann.
Butikkliv
Kari mener at nøkkelen til et langt liv ligger i å holde seg i aktivitet. Selv har hun vært opptatt med ”forretninga”. Sammen med ektemannen August overtok hun butikken i Børøsundet etter svigerfar. Etter at August døde i 1981 har hun drevet forretningen sammen med sønnen Nils August.
Hver dag tok hun på seg jakke og sko og spaserte de vel hundre meterne bort til det som etter hvert ble Joker-butikken. I over femti år var hun den første som låste seg inn butikkdøra om morgenen. Men for ti år siden butikkdøra lukket for siste gang. Da var hun nesten 90 år. Men tro ikke at det var alderen som førte til at gjorde pensjonist av seg.
- Det blir ikke mulig å drive butikk når folk bare stikker innom for å supplere med en liter melk. Jeg blir spurt om jeg savner butikken, men det jeg savner er folket. Det var så trivelig å treffe og prate med folk!
Avislesing og strikking
Det er ikke så folksomt i Børøsundet lenger. Dagene kan bli lange, synes Kari, men hun fyller dem med strikking og avislesing.
- Jeg leser Vårt Land, Adressa og ”Hitranytt”. Og så holder jeg fingrene myke med strikking. Jeg har strikket over 50 pledd nå. Og hver tirsdag kjører Nils August og jeg til Fillan for å ta en kopp kaffe. Jeg treffer så mye kjentfolk der!
Ukentlige turer til Fillan er hyggelig, men minnet om den aller første Fillan-turen glemmes ikke så lett.
Lang ferd til Fillan
Da Kari skulle gifte seg med August i 1941 måtte det tinglyses. De nyforlovede og to vitner begynte ferden med båt fra Børøsundet til det som i dag er bedre kjent som ”Gammelfillan”. Da båten var fortøyd var det å ta beina fatt. Ferdafolket gikk til Hammerstaddalen hvor presteboligen lå.
- Jeg husker veldig godt at vi fikk servert ekte kaffe og brødskive med sukker på. Den smaken av sukkeret glemmer jeg ikke så lett. Du må huske at dette var under krigen, og det var ikke lett å få tak i slike varer.
Nettbank og Facebook
Men å flytte til Fillan kommer ikke på tale. Hun klarer seg fint hjemme i huset. Takket være vaskehjelp hver fjortende dag, og sønnen som stikker innom daglig klarer hun seg fint. Regningene betaler hun også selv – via nettbank. For da Kari gikk av med pensjon i en alder av nitti år var det på tide å investere i en PC.
- Det er jo så lettvint å betale regningene i nettbanken. Jeg skjønner nesten ikke hva vi skal med banken lenger.
Og har man først ordna seg datamaskin er det klart at man har en Facebook-profil.
- Jeg skriver ikke så mye innpå der. Men det er artig å følge litt med, selv om det er mye tull som står der.
Det er tydelig at digitale hjelpemidler ikke skremmer henne. Og i det jeg skal til å gå beviser hun det igjen:
- Du sender vel intervjuet på e-post til meg før det går i trykken?
Kari Strøm er en hundreåring utenom det vanlige.
988 89 562 kirsti.marthine@hitra-froya.no