Dette intervjuet er først skrevet for bransjenettstedet Intrafish.

Hitra-ordfører Ole L. Haugen har jobbet for en arealavgift til kommunene i rundt ti år. Forrige uke fikk han omsider uttelling for arbeidet.

Haugen er en kjent mann for mange i oppdrettsnæringen. I flere år ledet han Midnor, som han eide sammen med blant annet Helge Gåsø. Etter en bitter maktkamp med banken, ble selskapet solgt til Bergen-selskapet Lerøy Seafood. I dag er gamle Midnor en del av Lerøy Midt. Det er snart 15 år siden Haugen ga seg som oppdretter. Siden da har han jobbet noen år som eiendomsutvikler, og de siste ti årene som ordfører.

I 2007 ble han første gang valgt til ordfører på Hitra. To og en halv valgperiode senere, har han fortsatt stillingen. Etter to år i ordførerstolen, var han i 2009 en av initiativtagerne som etablerte Nettverk fjord og kystkommuner, eller NFKK på stammespråket.

– Ønsket om arealavgift var hovedgrunnen til å etablere NFKK. Da var vi 18–19 kommuner som var medlemmer. Nå er vi 73. Arealavgift har vært vår flaggsak. Vi har måttet ha stor tålmodighet og utholdenhet, sier Haugen. Han er styreleder i NFKK.

Vi møter Haugen på Hitra (selvfølgelig), en uvanlig fin junidag. Det er 25 grader, sol og ikke særlig vind – kanskje årets fineste dag. Været er så fint at vi kan sitte i bakgården til Hjorten Hotell Hitra, som åpnet for ganske nøyaktig ett år siden. Haugen er medeier i hotellet, og eier indirekte rundt 20 prosent av det.

– 20 prosent av egenkapitalen vel å merke – banken eier det meste.

Hotellet har 45 rom, og kostet rundt 55 millioner kroner. Haugen eier også deler av kjøpesenteret Hjorten Kjøpesenter, som ligger vegg i vegg med hotellet. Tross all laksen på Hitra, er kommunevåpenet en hjort, som det «kryr» av på øya.

Ingen utskeielser

– Heiste du flagget da det ble klart at Stortingets næringskomité besluttet å komme med innstillingen om denne avgiften?

– Nei, jeg er en nøktern mann. Det ble ikke noen utskeielser.

Avgiften Stortinget ber regjeringen om å utrede, er en eksportavgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk. Haugen er overbevist om at det ikke hadde blitt noe avgift om det ikke var for NFKK.

– Det er ikke en arealavgift, men en produksjonsavgift?

– Vi er ikke så opptatt av navnet, vi er opptatt av gagnet.

Og Haugen synes det er flott at det foreslås at bearbeidet fisk ikke ilegges avgiften – han ønsker mer bearbeiding i Norge.

– NFKK handler vel ikke bare om arealavgift. Hva annet driver dere med?

– Vi har mye fokus på muligheter på kysten. Der har vi de samme interessene som havbruksnæring og andre næringsaktører langsmed kysten. Norge har oppdaget at det er havet vi skal leve av i fremtiden. Noen må gjøre jobben med å tilrettelegge. Det handler ikke bare om sjøarealer, men også utvikling av infrastrukturen. Vi vil kreve vår rett i den sammenheng. Skal vi få til veksten alle snakker om, og de fleste ønsker, krever det bedre infrastruktur. Vi snakker om alt fra veier, strømforsyning og mobildekning til bredbåndsutbygging.

Noe annet NFKK jobber med, eller snarere mot, er marin forsøpling.

– Vi kan ikke fortsette å forsøple matfatet vårt. Utviklingen med stadig mer plast i havet kan ikke fortsette. Her på Hitra har vi en stor kampanje med å rydde langs strendene, og med å snu holdningene våre. Samtlige skoleklasser er med å rengjøre strendene, og vi må gi ungene annerledes holdninger enn det vi har.

Jobber tverrfaglig, men liker næringsutvikling best

Haugen sier at det å være ordfører ikke er en 8-16-jobb, men en jobb som gjør at han «har vakt 24/7». Denne uken startet med møte i formannskapet tirsdag. Onsdag og deler av torsdag har han deltatt på en konferanse om automatisering i havbruksnæringen. Torsdag ettermiddag reiste han til Kristiansund, hvor han fredag deltar på møter om regionreform og samferdsel.

– I helgen skal jeg først være med TV 2 som skal lage reportasjer fra Hitra til sendinger fra sykkelritt. De skal vinkle på næringslivet her, og Hitra-rittet. Deretter skal jeg holde en åpningshilsen til Fosen Historielag som har årsmøte på Hitra, og senere stikke innom Hitra-rittet før jeg på ettermiddag/kveld skal være med på feiring av mitt yngste barnebarn som fyller to. Søndag går store deler av dagen til en avskjedsgudstjeneste for biskopen i Nidarosdomen.

Det tar drøyt to timer å kjøre fra Hitra til Trondheim.

Ordføreren omtaler en typisk uke som «hektisk og tverrfaglig».

– Det handler om alt fra barnehager og sykehjem, til infrastruktur, samferdsel, feiing og vann. Så er det næringsutvikling da, som jeg liker aller best å jobbe med. Næringsutvikling er egentlig det samme som samfunnsutvikling – det henger tett sammen.

Viktig og krevende næring

Hitra kommune har rundt 4.600 innbyggere, og er blant Norges absolutt største laksekommuner. Det er særlig trioen Marine Harvest, Lerøy Midt og Salmar som driver matfiskproduksjon her, og de to førstnevnte har også slakteri- og foredlingsanlegg her. Lerøy Midt er for øvrig godt i gang med byggingen av nytt anlegg, som skal stå ferdig mai 2018.

– Havbruksnæringen er vår absolutte hjørnestein. Det er den næringen som sysselsetter flest direkte, og den gir store ringvirkninger. Det er krevende å være vertskommune for dem – vi må sitte langt fremme på stolen.

– Hvordan er det krevende?

– En ting er å legge til rette for areal på sjø, men vi må også komme opp med gode løsninger på land. For vår del er det hovedsakelig havnesatsing og næringspark. Det handler ikke bare om tomteregulering, vi må få på plass infrastruktur. Vi har brukt 100 millioner kroner bare på vannforsyning til det nye industriområdet. Vi må bygge ut strøm, mobil, data og vei, sier Haugen.

Når havbruksselskapene «banker på døren» og ber om noe, er det for sent.

– De venter at vi ser hva som vil kreves fremover. Næringen er i en rivende utvikling.

Ordføreren sier samtidig at de har en god dialog med aktører på Hitra.

I tillegg til utviklingen av den nye næringsparken, er transport av laks med båt noe kommunen har jobbet for å få til. Kysthavnen er ferdig, og klart til bruk – men lakseaktørene sitter på gjerdet.

– Det er seriøse aktører som jobber med å komme opp med egnede ruter og båt-tilbud. Noen av de store aktørene i havbruksnæringen er mer villige enn tidligere med å komme i gang med skiftet. Det har vært veldig lettvint med bil, som er fleksibel fra dør til dør, men vi mener at vi kan få opp et like fleksibelt sjøtransport-tilbud, og da siste etappe med bil eller tog.

Haugen sier han er optimist, og håper at første skipning med båt vil skje innen årsskiftet.

Befolkningsvekst

Mens store deler av utkants-Norge sliter med forgubbing og utflytting, vokser folketallet på Hitra. Dette skyldes havbruksnæringens behov for arbeidskraft, og mange av dem som kommer er arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa.

– Innbyggertallet har økt med over 15 prosent de siste ti årene. Samtidig har vi hatt en total forvandling av lokalsamfunnet. Nå har 20–25 prosent utenlandsk bakgrunn, og Hitra har folk fra 70 ulike nasjoner. Språkopplæring er viktig, og vi ser at vi må utvikle oss på å bli bedre på ren samfunnslære. Folk kommer hit fra helt andre kulturer og levestandarder. Det er ingen quick fix på å få til god integrering, sier Haugen, som legger til at de naturligvis er glad får økt innbyggertall.

Delvis fornøyd med Sandberg

Hagen er Arbeiderparti-mann. Alle partier på Stortinget, foruten Høyre og Frp støtter innføringen av arealavgift/produksjonsavgift. Likevel er Haugen delvis fornøyd med jobben Per Sandberg (Frp) har gjort som fiskeriminister.

– Jeg synes at Sandberg har gjort en god jobb med å synliggjøre mulighetene i sjømatnæringen. Jeg er ikke enig i alt han står for av politikk, men oppsummert har han bidratt til å synliggjøre sjømatnæringen på en positiv måte. Så kan han bli litt mer klok på å forstå kommunene i forhold til våre ønsker. Jeg tror at han forstår det, men klarer ikke å få sine egne med på det. Frp er et parti som ikke ønsker økte skatter og avgifter, sier Haugen.

Om han selv var fiskeriminister i en dag, ville han få laget en handlingsplan for hvordan Norge skal få til økt innenlandsk bearbeiding av og verdiskaping fra sjømaten.

Skryter av «de egentlige oppdretterne»

– Hvem i havbruksnæringen mener du fortjener ros?

– Alle de fantastiske arbeiderne på merdkanten. Det er veldig mye flinke og dedikerte folk som gjør en fantastisk jobb året rundt i skiftende værforhold. Når media har kjørt skrekkbildene knyttet til lus, og kanskje rømninger, er det de som kjenner på det. De har en krevende jobb, og en stor yrkesstolthet. Dette er i dag de virkelige og egentlige oppdretterne, ikke de som sitter på hovedkontor i byen.

Haugens seneste kulturopplevelse var for to uker siden, i Surnadal på Nordmøre.

– Jeg var på en konsert med Henning Sommerro og Ole Paus som var en hyllest til Hans Hyldbakk. Konserten var på hjemplassen til Hyldbakk, nær kommunesenteret Skei.

Hyldbakk var dikter og forfatter. Han er særlig kjent for diktet «Vårsøg». Hyldbakk døde i 2001.

De seneste årene har Haugen leste en del bøker.

– Jeg har blant annet lest Jon Michelet og bøkene om krigsseilerne. Videre har jeg lest Edvard Hoem og bøkene «Slåttakar i himmelen», «Bror din på prærien» og «Et land ingen har sett». Videre har jeg lest Roy Jacobsen med «De usynlige» og «Hvitt hav». Alt dette er flotte romaner om kysten og kystkultur, av meget dyktige forfattere.

72 44 04 00 post@hitra-froya.no