Stortingskandidat for KrF Sør-Trøndelag, Geirmund Lykke var nylig og besøkte Øyregionen. På Frøya besøkte han Bewi AS og NAV Hitra og Frøya sammen med Arne Hammervold, leder i Frøya KrF.

Han var først og fremst interessert i å høre om hvordan bedrifter og NAV jobbet med å integrere arbeidsinnvandrere og flyktninger.

- Språk er en utfordring

Ved Bewi kunne stabssjef Mette Olsen fortelle at de har ansatt folk fra eksempelvis Polen, Sverige og Russland, men for det meste fra Litauen. Det er både folk som har etablert seg her med familie, og noen bare er her for kortere engasjement.

- Slik er det på de fleste av våre fabrikker i Norge, sier Olsen.

- Hva er arbeidsspråket deres, spør Lykke.

- Vi prøver å si at det skal være norsk, så vi arrangerer norskkurs for våre ansatte. Men det er ikke alltid så lett å få det til i praksis. Det er ingen hemmelighet at språk er en utfordring. Innimellom må vi ha med tolk på møtene med de ansatte. Den yngre garde snakker mer engelsk og da er det ikke noe problem. Men det blir vanskelig når de ikke snakker engelsk heller.

- Dere har vel maskiner og mye kvalitetsstandarder som skal følges, og det er viktig at informasjon og ordrer blir forstått korrekt?

- Ja, det er absolutt kjempeviktig. Vi har brukt Dalpro sitt norskkurs de siste rundene, og det har fungert veldig godt.

- Beundringsverdig

- Jeg er som du skjønner opptatt av dette spørsmålet. Det handler om den enkelte ansattes mulighet til å bli en del av samfunnet også. Hvis man får en nødvendig ballast hos arbeidsgiveren sin er det større sjanse for at de kan delta i organisasjonsliv, eller få mer kontakt med naboen, mener Lykke.

- Et problem kan være er at det kommer mange som kjenner hverandre fra før. Så de har kanskje ikke så mye bruk for å snakke norsk, fordi de klarer seg så godt i hverdagen uten, forteller Olsen.

- For meg som kommer utenfra er det beundringsverdig at et såpass lite lokalsamfunn klarer å ta i mot så mange arbeidsinnvandrere uten at det blir noen konflikter. Det er nok av etniske konflikter rundt om i verden, men her ser det ut som det er noe dere mestrer. Det er kjempeviktig å ta vare på, mener Lykke.

- Det er kjempebra at de kommer hit med familien, mener Olsen.

- Da er det kanskje større sjanse for at de blir stabil arbeidskraft, når ungene begynner på skolen og de slår seg til ro, spør Lykke.

- Ja, det er det.

- Jeg har inntrykk av at hos de som kommer med familien, så finner den andre parten seg også jobb i enten næringsliv eller kommune, sier Arne Hammervold.

Ingen jobb uten skole

Hos NAV fikk Lykke og Hammervold en innføring i hvordan de håndterer sitt ansvar med å integrere flyktninger gjennom Voksenopplæringen og Flyktningstjenesten.

NAV-sjef Elin Reppe sier hun har en hybridstilling, der 25 prosent er betalt av henholdsvis Hitra og Frøya kommuner, og 50 prosent fra staten.

Mens flyktningene tidligere først kom i kontakt med NAV etter to år, er det nå NAV som tar kontakt med flyktningen allerede når vedkommende sitter på mottaket.

- Jeg har fått lagt voksenopplæringen til NAV, som vi har bygget opp. Vi har bosatt 31 flyktninger siden 2015. Det begynner å bli så stort at vi ønsker oss en egen leder for Voksenopplæringen og Flyktningtjenesten, sier Reppe.

I dag er Åse Stene Telnes ansatt som fagleder og programveileder i flyktninghjelpen. Reidun Ringlie har ansvaret for bosetting og det boligsosiale. I voksenopplæringen er det ansatt fire lærere.

- Det er mye som skjer for at flyktningene skal kjenne plassen de er kommet til. Det er viktig for integreringen. Ikke minst hvilke næringer det er her ute.

Åse intervjuer dem blant annet om hvilken bakgrunn og utdanning de har.

- Det skal ende opp i en individuell plan på hvordan vi tenker å jobbe med dem her, og hva de selv tenker om hva de ønsker av utdanning eller arbeidspraksis videre, sier Telnes.

NAV har 70 prosent arbeidsdeltakelse for flyktningene som et mål.

- Det er noe med å få den faste tilknytningen til arbeidslivet, og kjenne at du er verdt noe. Det er mange voksne menn som har kommet, og som har vært i arbeid før. Og så kommer de hit og blir satt på skolebenken. Men man må ta høyde for at man får ikke noe jobb i Norge uten utdanning, sier Reppe.

Å delta på ulike aktiviteter er også viktig for integreringen.

- De sliter litt med å få seg norske venner. Det er letter for dem hvis de blir med i organiserte idretter. Når de kommer gir vi dem en oversikt over hvilke tilbud Frøya har. Flere av dem har begynt å spille fotball i de lokale klubbene. De spiller volleyball, de svømmer og deltar på turn, og en har vært med på Tour de Frøya. Frivilligsentralen har ordnet med strikkekafe for damene, og de har en kjempeflott språkkafe, forteller Ringlie blant annet.

De har også tatt flyktningene med på bedriftsbesøk for å gi dem en oversikt over hvilke jobber det er på Frøya.

Har ikke råd til bolig

Lykke og Hammervold ønsket å vite om det var noen utfordringer i arbeidet med integreringen.

- Noen utfordringer har vi. Det bygges for lite boliger, slik at husleien blir dyr. Vi har tilfeller der husleien er oppe i 12.500 kroner. Men vi må bare ta det vi får. Etter at bostøtten ble redusert er det mange som sliter med å betale husleien. Det rammer de svakeste, sier Reppe.

- De fleste som kommer, vil gjerne ha eget husvære slik som oss andre. Men på grunn av prisene må ofte to og to bo sammen. Vi har også et kollektiv der fire bor sammen, sier Åse Telnes.

- Det er voksne menn, og de liker det ikke. For de har jo lyst til å kunne ta i mot gjester hjemme. Men de godtar det, fordi husleien gjør det nødvendig, sier Ringlie.

- Jeg har ikke hørt om denne reduksjonen i bostøtten, sier Lykke.

- Det er likens også for norske ungdommer. Før var det likt over hele landet, men nå er bostøtten delt opp i soner, slik at de får mer i byen. Men det er nesten like dyrt å bo her som i byen, i følge Telnes.

- Er det derfor jeg ikke har hørt om det da – at det ikke har slått ut sånn i Trondheim? For da regner jeg med at vi ville fått hørt det, sier Lykke.

- Det har slått ut der også, men ikke så mye som her. Flere har mistet all bostøtte, fordi det er et tak på 5000 kroner for bostøtte. Betaler de under det får de ingenting, sier Telnes.

Før ble bostøtten regnet ut fra den totale leiesummen.

- Når de har utbetalt 11.000 kroner i måneden så kan de ikke betale dyre husleier. Det sier seg selv. Det synes jeg det er greit at en politiker får høre om, sier Reppe.

- Dette er jeg interessert i å se på, sier Lykke.

En kampsak

- Vi har også en utfordring med at flyktninger som får barn bare får engangsstønad på 40.000 kroner. Det klarer de seg ikke på mens de har permisjon fra introduksjonskurset. Da må de få sosialhjelp for å klare seg, sier Reppe.

- Det er det samme for studenter også, og andre som får barn før de kommer ut i arbeid. Det er en kampsak for KrF. Vi har programfestet at engangsstønaden skal opp på 2G(187.000 kr), og at den skal fordeles over tid. Det vil være gunstig for både flyktninger og andre som får barn tidlig. Vi ser det også som et abortforebyggende tiltak, fordi det gir økonomisk trygghet. Og rent biologisk er det en fordel at man får barn tidlig, hvis man klarer å ta vare på seg selv og familien sin økonomisk.

928 28 154 lars.otto.eide@hitra-froya.no