Da forskere og elever åpnet magesekken på dyr og fisker, fant de både større og mikroskopiske plastbiter.
Forskerlinja på Byåsen videregående skole har årlige feltkurs ved Mausund Feltstasjon. Denne høsten har de blant annet hatt i oppgave å analysere mageinnholdet på lokalt fanget fisk og dyr, for å se om de finner plast og mikroplast.
Fra lokale fiskere fikk de en lange, en breiflabb, flere mink, en oter og en nise.
- De fant plast i nesten alle dyrene, både større biter av plast som var synlig for øyet, og mikroplast som de så gjennom stereolupen (mikroskop, journ.anm), sier Hilde Ervik, universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.
- Den plasten som vi finner på land er synlig plast. Det som er under havoverflaten er ute av syne og ute av sinn. Vi skjønner etterhvert at det er mye under havoverflaten også. Det at dyrene får det i seg er uheldig, for det første for dere egen del, ved at de spsier plast i stedet for den maten de skal spise. For det andre er plast tilsatt ulike kjemikalier, alt etter hvilke egenskap plasten skal ha. Disse tilsetningestoffen kommer også inn i dyrene, sammen med plasten – og løser seg opp etterhvert. Så lenge det er litt størrelse på partiklene vil de ikke tas opp i blodet gjennom fordøyelsessystemet. Men hvis bitene er i molekylnivå vet vi at det vil bli tatt opp i blodsystemet. Når plasten først kommer inn i de lavere nivåene i næringskjeden så vil det følge næringskjeden oppover, og bli mer og mer jo lenger opp i kjeden man kommer.
Derfor skriver vi mye om plastsøppel de neste dagene
- Hvordan får de det i seg?
- De har enten spist det direkte selv, eller via mat eller fisk de selv har spist.
- Er du bekymret over funnene av mikroplast i dyrene?
- Ja, jeg er bekymret. Det kan ikke fortsette slik det er nå. Jeg ønsker at plasten skal ryddes opp og at det jobbes med holdningsendringer for å stoppe tilstrømmingen av plast, og at det legges bedre til rette for innsamling av plast.
Både i langen og breiflabben fant elevene flere plastfragmenter i mageinnholdet.
- Hvordan reagerer elevene på de de har funnet?
- Da vi først snakket om det vi skulle gjøre, så er de som ungdommer flest. De sier; Ja, det er sikkert et problem. Men da de selv fikk se med egne øyne hvor mye plast det var, og at de fant plast nedover i jordskiktet, og at de fant det i fiske – da ble de rystet. Den opplevelsen ville de ikke fått dersom de bare hadde blitt fortalt om det i klasserommet. Det samme gjelder voksne også. Det er først når de ser hvor stort og trist omfanget er at de skjønner det, sier Ervik.
Har vært på gråten flere ganger