Harald Gautvik er et kjent navn for mange av de som har tatt turen til Titran de siste ti-årene. I alle fall om de har besøkt Stabben, og fått omvisning på fortet der. For Stabben Fort står omtrent like stødig i dag som det gjorde etter byggingen under krigen.

Harald Gauvik var tretten år da tyskerne invaderte Titran under andre verdenskrig. Guttungen fikk oppleve tyskerne på nært hold, og Harald er opptatt av at de neste generasjonene skal bli påminnet krigens grusomheter. Derfor har Harald Gautvik vært en svært engasjert turistguide og historieforteller for alle som har ønsket å høre om Stabben Fort og Titran under den andre verdenskrig.

25.000 mennesker

Titterværingen Harald Gautvik mener at det må ha vært rundt 25.000 mennesker innom det underjordiske rommet under utkikkstårnet de om lag 25 årene han velvillig har vist rundt, og berettet for de besøkende.

I utstillingen finner vi alt fra våpen, uniformer, rasjoneringskort, kopper med hakekors, og alt mulig som er tidsriktige minner fra trasige krigsår. Utstillingen inneholder også vakre gjenstander i tre, skapt av russiske og serbiske krigsfanger med svært begrenset verktøy.

Men sviktende helse gjør at Harald Gautvik er ganske sikker på at sommersesongen 2017 blir den siste med han som omviser.

- Nå er jeg avhengig av krykker og elektrisk rullestol, så helsa er ikke så god lenger, sier Harald Gautvik.

Har aldri sagt nei

Omviser Gautvik er redd det kan bli litt langsomt når han gir seg med guidinga, men han koser seg med minnene fra de mange han har gledet under omvisningen.

- Jeg har truffet så mange trivelige mennesker, og fremdeles kommer det folk og takker meg for omvisningen de deltok på for flere år siden. Også i år har det vært et godt besøk. En dag kom det tretten åpne biler med folk som ville se seg om i fortet, smiler han.

Om få måneder fyller Harald nitti. Han gleder seg over at både han og kona fremdeles får bo hjemme på Stabben. Og kommer det noen som vil ha en omvisning, får de sikkert det.

- Jeg har aldri sagt nei til noen, og jeg tror det har gjort godt for meg selv, og ikke minst hodet mitt og fått holde på med dette om sommerene. Men en gang må man gi seg, og nå føler jeg at tiden er inne for det, sier Harald Gautvik.