Helgepraten med Magne Romestrand

Alder: 67 år Bor: Nesset Familie: Gift, to stebarn og fem barnebarn

Aktuell: Gikk 1. november av med pensjon etter 30 år som organist på Frøya.

Ikke en dag uten: To skiver til frokost.

Spiser og drikker: Veldig glad i skalldyr og sjømat. Drikker helst vann og en gang i blant rødvin til maten.

Reisemål: Ønsker å reise til nordvestkysten av Frankrike. Har tidligere reist mye i Frankrike, er fransktalende og kjenner kulturen godt, men aldri vært i denne delen av landet tidligere. Har ellers for vane å reise til Kreta en gang i året.

Ser: Sportssendingene på TV. Ellers er kona veldig interessert i TV-kokkekonkurranser og da blir jeg litt dratt med i det jeg også. Selv kan jeg absolutt ikke lage mat, men kona er flink.

Lytter: Stort sett til klassisk og jazz.

Leser: Jeg er veldig interessert i språk og nå leser jeg finsk grammatikk og litt greske lommeparlører. I tillegg Tore Ørjasæters diktsyklus «Gudbrand Langleite» i ny og ne.HELGEPRATEN

Magne har alltid drevet med musikk, også utenom kirken. Han opptrådte som meksikansk mariachi-sanger et par ganger i Mexico City på 2000-tallet.

- Bryllupet til Mariann og Geir Arntsen i Hallaren kirke på starten av åttitallet ble min orgeldebut, forteller Magne Romestrand, som i disse dager går av med pensjon.

Havdur brukte å synge for kormedlemmer når de giftet seg. Denne gang ble de møtt av en fortvilt prest ute på kirketrappa. Organisten hadde ikke fått beskjed om å møte opp, og nå lurte presten på om det var noen i koret som kunne spille.

- Slik ble jeg overtalt til å ta orgelspillingen på sparket, uten øving ble Brudemarsjen og salmene spilt på gehør. Selv aner jeg ikke hvordan det gikk, men brudeparet var visst fornøyde. Siden fikk jeg flere vikarforespørsler.

Fast organist på Frøya i 30 år. Hvordan har det vært, Magne?

- Det har vært veldig fine og varierte år. Det er ikke alle som i sine yrker opplever å få umiddelbar respons, men folk har kommet bort til meg og tydelig satt pris på den jobben jeg har gjort. Det har betydd mye, jeg føler jeg har gjort noe nyttig.

Men ingen planer om å slå din forgjenger Hjalmar?

- Nei, Hjalmar holdt det gående som organist på Frøya i 72 år. Skulle jeg gjort det samme måtte jeg holdt på til jeg fylte 109 år. Det har ingen hensikt å vinne den kampen, men jeg ville fått en dugelig pensjon!

Magne ble innsatt som organist i 1987, her med residerende kapellan Reidar Faanes.

Du har tatt del i manges beste og verste dager. Det må være ganske spesielt?

- I jobbsammenheng har jeg vært til tjeneste og nytte for mennesker i både sorg og glede. Jeg har opplevd det tunge og vanskelige gjennom andres enorme sorg i for eksempel små barns begravelser, og det blir man ikke upåvirket av. Men skal man klare å gjøre en god jobb må man lære seg å ta emosjonell distanse. Når det gjelder gleder så hender det at folk kommer bort til meg og forteller hva som skjedde den og den dagen. Det har jeg glemt, men det har tydelig betydd veldig mye for dem.

I menighetsbladet skriver du at noen opplevelser kunne vært innslag i "komikveld" eller greske tragedier...

- Jeg har ikke til hensikt å rippe opp i det jeg har opplevd, så min munn er fremdeles lukket. Jeg har selvpålagt taushetsplikt.

Men hva har vært spesielt minneverdig for deg?

- Jeg vil trekke fram alle de fine turene ut i havet. Og de gangene vi har dratt over Mausundfjorden med til dels liten båt i orkan. På åttitallet var det en del stygge stormer vi måtte forsere, men uten å sette livet på spill for det var det jo ingen vits i.

På 1970-tallet spillet Magne Romestrand (nr.to fra venstre) i et pop- og rockband. Nylig ble bandet gjenforent i forbindelse med en konsert til inntekt for hjembygda Barstadvik som hadde blitt utsatt for flom.

Hvor kommer musikkinteressen din inn i bildet?

- Musikkinteressen har jeg hatt siden jeg var liten. Da jeg var 4-5 år spilte jeg munnspill og jeg husker fortsatt repertoaret: Han bodde alene ved fjellets fot og Fjellveivisen. Da jeg var ti år fikk vi tak i en gitar og den spilte jeg på til jeg var i 13 års alderen. Da hadde min tante klart å legge opp nok penger til å kjøpe det billigste pianoet på markedet og det ble avgjørende for meg. Jeg lærte å spille trekkspill da en kompis fortalte at vi hadde fått spilleoppdrag i et bryllup tre måneder senere. En tid var jeg også restaurant- og hotellmusiker i blant annet Gudbrandsdalen og Kristiansund.

Hvordan endte du opp på Frøya?

- Jeg hadde ingen planer om å bli proff-musiker, så ingen framtid i det. Derfor studerte jeg engelsk og fransk, og ble lektor. Først jobbet jeg som lærer ved den videregående skolen i Vadsø, men klarte ikke tilpasse meg mørketiden. Deretter underviste jeg og spilte på Voss, men frilanslivet var usikkert, så da det dukket opp en ledig stilling ved en forholdsvis nyopprettet videregående skole på Frøya søkte jeg meg hit i 1982. Jeg var språklærer på Frøya fram til 1987. Da ble det utlyst en organiststilling og den fikk jeg. Jeg var også med under oppstarten på Frøya kulturskole og jobbet der i en delstilling i mange år.

Magne forteller at han kommer til å savne de båtturene ut i øyrekka, her er han avbildet ombord skyssbåten med Reidar Faanes.

Nå er du blitt pensjonist, men det blir vel ikke det siste å høre fra deg, Magne?

- Musikk er en stor del av livet mitt. Jeg ble forøvrig ikke skrudd fast til orgelbenken og har alltid drevet med musikk også utenom kirken. Nylig var jeg tilbake til heimbygda mi Barstadvik fordi bandet jeg var en del av før vi ble oppløst i 1977 skulle holde konsert. Inntektene fra konserten gikk til flomskade-reparasjoner i bygda.

Ellers er jeg med i trekkspillklubb og vi spiller fast hver måned for pensjonistforeningene på Hitra og Frøya, samt på Blåfjell eldrebolig, til sammen tre ganger i måneden.

- Det er dessuten viktig å holde pust, stemme og vitalitet ved like, så jeg synger fremdeles i koret Havdur. Nylig har jeg skrevet musikk til Titranspelet, en komite arbeider med å sette opp spelet på nytt og da med litt mer musikk. Jeg har også opprettet et enmannsforetak slik at jeg kan fortsette å ta på meg vikarierende oppdrag som organist eller solistoppdrag. Jeg har allerede sagt ja til å være organist-vikar julaften og 1. juledag på Frøya. Nå som jeg blir pensjonist har jeg også lyst til å lære meg mer gresk og utvikle ferdighetene som jazz-trekkspiller. Så nei, det blir nok ikke det siste å høre fra meg.

980 12 034 cecilia@hitra-froya.no