- Det er urealistisk å tro at vi blir kvitt lakselusproblemet og samtidig kan produsere langt mer laks enn i dag i åpne oppdrettsmerder, sier seniorforsker Tor-bjørn Forseth i Norsk institutt for naturforskning (Nina). Han er leder for vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

- Oppdrettsanlegg er paradis for lakselusa som har fått en voldsom oppblomstring. Det er enorme mengder verter for lakselusa i fiskemerdene, sier han og understreker at lakselus er en naturlig parasitt som har vært der til alle tider.

- Lakselusproblemet er løsbart

Det er bred enighet om at lakselusproblemet må løses dersom oppdrettsnæringen skal vokse slik Adresseavisen, Hitra-Frøya og Fosna-Folket skriver i serien «Trøndelag redder verden». Lakselusa spiser seg inn på laksen og kan føre til at fisken ikke er salgbar som menneskeføde. I verste fall dør laksen av luseangrepet. Lusa er også en trussel for de norske villaksbestandene.

Salmar fikk tidligere i høst på plass den store havmerda «Ocean Farm 1» som ligger nesten en mil fra land i Frohavet utenfor Sørburøya i Frøya kommune. Målet er å redusere rømming, lakselus og sykdom, og samtidig øke produksjonen.

- I dag er lakselus den store utfordringen. Lusa ble et større problem enn vi trodde, men det er løsbart, sa Salmar-gründer Gustav Witzøe da han fortalte om den nye storsatsingen til havs. I midten av november ble det også oppdaget lus her.

Lukkede oppdrettsmerder

Spørsmålet om lakselusproblemet er løsbart, får lederen for vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth, til å bli helt taus. Etter å ha tenkt seg om, svarer han:

- Vi kan ikke ha en femdobling av lakseproduksjonen med dagens åpne merder. Da blir lakselusproblemet større, sier han. Forseth er overbevist om at oppdrettsmerdene må bli lukket dersom vi skal bli kvitt det store problemet med lakselus.

Alternativet er at noen finner fram til en vaksine som virker, men det tror han kan bli vanskelig.

Rømming og lakselus

- Det har vist seg å være en utfordring å finne vaksine mot para-sitter som sitter på huden til dyr, sier Forseth. Han tror oppdrettsfisken må være helt adskilt fra det ytre miljøet.

- Et lukket anlegg vil frikoble sykdom og helse i naturen og i oppdrettsmerda. Der vil ikke smitte slippe inn eller ut.

Han slår fast at rømt oppdrettsfisk og lakselus er de to store problemer for den norske villaksen. Rømt fisk blander seg med villaksen og gjør laksebestanden mindre levedyktig i elvene.

Havmerda og villaksen

- Oppdrettslaksen er avlet for å vokse raskt, bli kjønnsmoden seint og ha fint fiskekjøtt. Det har bransjen lyktes med. Men oppdrettslaksens egenskaper er ikke egnet til å overleve i naturen, sier Forseth i vitenskapelig råd for lakseforvaltning. I tillegg truer lusa laksesmolten på vei fra elvene, ut fjorden og ut til havet der de skal gjøre seg feite før de drar tilbake til elva for å gyte.

- Nå er også Salmars havmerd plassert slik at villaks-smolten trolig passerer rett forbi på vei mellom elva og havet. Jeg er ikke overrasket over at det er oppdaget lus der også.

Torbjørn Forseth tror at kreativitet og innovasjonsvilje i bransjen vil få fram gode lukkede anlegg. Han er positiv til grunntanken bak regjeringens nye trafikklysordning for oppdrettsnæringen. På grunn av smittepress fra lakselus har kysten fra Rogaland til Namdalen fått varselfargene rødt eller gult. Det betyr i praksis at det ikke skal være vekst i oppdrettsnæringen der.

- Hermetisk lukket

Laksefisker Nils Kvisgaard er helt enig i at vi trenger lukkede oppdrettsanlegg. Han er sportsfisker, bosatt i Oslo og fisker ofte i Orkla. Kvisgaard har engasjert seg i oppdrettsbransjen og lakselusproblemet siden han i 2013–14 sto og fisket i elva Eira som rennet ut i Eresfjorden i Romsdal.

- Da så vi gjennom videokamera at tusenvis av fisk var på vei opp i elva. Vi trodde det var laks.

Kvisgaard forteller om feststemning på elvebredden helt til de oppdaget at det var bitte liten sjøørret, full av lus. Laksefiskeren tror ikke lakselusproblemet er løsbart før oppdrettsmerdene er hermetisk lukket.

Fiskeriminister Per Sandberg er ikke spesielt bekymret for lusa. - De aller fleste klarer å kontrollere dette med lus, sier han.

Fiskeriministeren: Flere løsninger

Fiskeriminister Per Sandberg er enig i at lukkede anlegg kan være én måte å få bukt med lakselusa på.

- Men det er ikke den eneste. Settefisken kan trolig om noen år stå på land til den er nesten en kilo. Det vil redusere tiden i sjøen med 30 prosent. Vi må finne areal med andre strømforhold, sier Sandberg og nevner Skjerstadfjorden som er en brakkvannsfjord ved Saltstraumen i Nordland.

- Der er det ikke lus, sier fiskeriministeren. Han har tro på forsøk med oppdrett på land og helt til havs, langt fra land.

- Vi har 400 søkere til utviklingstillatelser for å drive oppdrett til havs.

Fiskeriministeren er ikke spesielt bekymret for lusa.

- De aller fleste klarer å kontrollere dette med lus, sier han.

Med Sandberg i spissen har regjeringen innført trafikklysordningen som skal legge til rette for vekst der lakselus ikke er noe stort problem. Han er skråsikker på at det er vilje til å kjøpe nye tillatelser i disse områdene og at oppdrettsnæringen dermed har alt å vinne på å holde lusa i sjakk.