Lokalavisas journalister oppsummerer nyhetsåret 2017, her fra Cecilia Brurok:

"Oi, hvordan staver jeg navnet ditt?" og "hvilket land kommer du fra?" er spørsmål som går igjen når jeg er ute på oppdrag i øyregionen. Det er nemlig like sannsynlig å komme i prat med en Ola Nordmann som Pavel fra Polen. For tenk, på våre øyer ute i det trønderske havgapet bor det faktisk mennesker fra alle verdens hjørner.

Det store antallet ulike nasjonaliteter, språk og kulturer på Hitra og Frøya fascinerer. Når jeg skal trekke fram det jeg husker best fra nyhetsåret 2017 må det bli lokalavisas serie ”Et internasjonalt øysamfunn”.

LES ALLE SAKENE I SERIEN HER

På starten av året kunne kollega Trond fortelle at tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 22 prosent av alle som bor i øyregionen er innvandrere. Redaksjonen bestemte seg for å sette søkelys på ulike sider av utviklingen - fra fraflyttingskommuner til vekstsamfunn på noen år. Både det som er positivt og utfordringene. Sakene vi har presentert har overrasket og skapt engasjement.

Ambulansetjenesten på Frøya kunne fortelle at de rykker oftere ut grunnet språkutfordringer. For når liv står på spill må pasient og personellet raskt kunne finne de riktige ordene. De har bidratt til å utvikle egne språkhefter på polsk, latvisk, estisk, tysk, engelsk og russisk.

Vi har sett nærmere på nye mat- og handlevaner i øyregionen. Blant annet mener Lill på nærbutikken Coop Nordskag at norske menn har noe å lære av øst-europeiske menn.

Barnehagen i Knarrlagsund sørger for en grundig oppstartsfase for utenlandske barn og foreldre. Noen ganger med bistand fra tolk. Enhetsleder Laila forteller også om språksterke barn som vil kunne bli en viktig ressurs i framtiden.

Vi har skrevet om "den typiske fyllekjøreren" etter å ha analysert 80 promilledommer på Hitra og Frøya. Da lokalavisa for noen år tilbake spurte politiet om en vurdering av kjørekultur-forskjeller på innfødte og utenlandske statsborgere i krimstatistikken, ble det sagt at man ikke hadde noe inntrykk at det var noen forskjell. Vår gjennomgang viser at det er det, i hvert fall blant de som dømmes for fyllekjøring.

Polakkene Rafal og Przemyslaw har bragt nasjonalsporten sin til Sandstad, mens en annen stor innvandrergruppe har gjort det samme på Sistranda.

På slutten av året har vi omtalt at nye arbeidsinnvandrere bor i bygg som kan være farlige. Og vi har skrevet at alle som skal jobbe på Lerøy Midts nye fabrikk på Jøsnøya må beherske norsk.

Dette blir nok ikke det siste vi kommer til å skrive om arbeidsinnvandring og hvordan den vil påvirket oss i årene som kommer. Slik er øysamfunnet vårt blitt. Kanskje kan artikkelserien vår kunne inspirere oss til å utnytte styrkene og snu det negative til noe positivt.