Ett hundre øyværinger under 30 år er helt eller delvis uten jobb

Cirka hundre unge - under 30 år - på Hitra og Frøya er helt eller delvis uten jobb. - Mange bedrifter er flinke til å ta inn ungdommer, men vi håper at enda flere kan gi dem sjansen, sier Elin Reppe, leder i NAV Hitra Frøya

NAV-leder Elin Reppe, Åse Bjørndal fra arbeidslivssenteret og markedsrådgiver i NAV Hitra Frøya, Kjersti Myhre 

Nyheter

Tirsdag 23. januar inviterer NAV øyregionens bedrifter til frokostmøte på Hotell Frøya. Tema for møtet er "Gi ungdommen sjansen". Tre bedrifter fra øyene vil da fortelle om sine erfaringer med å ta inn ungdom.

Representanter fra Måsøval fiskoppdrett, Byggtorget Knarrlagsund og Hitra gårdsmat vil da fortelle hva de gjør, hvordan og hvorfor, de inkluderer ungdommer på sin arbeidsplass.

- Disse tre bedriftene er noen gode eksempler på hvordan man tar i mot ungdommer, og får dem inn i produktivt arbeid. Og det er mange i øyregionen som er flinke, sier Elin Reppe

- Vi ønsker å selge inn budskapet til enda flere. Det handler om å se ungdommene, og gi dem muligheten, sier Kjersti Myhre.

Åse Bjørnstad fra NAVS arbeidslivssenter vil også bidra under frokostmøtet. Hun forteller at NAV har holdt slike møter rundt om i hele Trøndelag, og at det til tider har vært stort oppmøte og engasjement. På Røros møtte det opp 100 personer.

- Regjeringen har stort fokus på det med inkludering, og Erna Solberg snakket om dette på NHO-konferansen som var nylig. Det har også vært en del mediaoppslag om f.eks Petter Stordalen og hvordan de i Thon tar imot og gir folk en sjanse, selv om de ikke har noen særlig CV å vise til. Vi ønsker å få flest mulig bedrifter også her lokalt til å tenke slik. I et slikt møte vil vi kunne få en diskusjon på hva NAV kan bidra med, og hva bedriftene kan bidra med, sier Åse Bjørnstad.

Blant de cirka hundre unge i øyregionen som per nå står helt eller delvis uten arbeid, befinner det seg alt fra folk som sliter på ulikt vis til unge som er helt klare for arbeidslivet hvis de gis en sjanse.

- Det er mange av disse som kan komme seg ut i arbeidslivet helt eller delvis. De vi ønsker fokus på nå er først og fremst de som av ulike grunner har redusert kapasitet, men som vi tror vil kunne bidra i bedriftene hvis det legges til rette for det, sier Elin Reppe.