Store mengder laks ble hardt skadet under avlusning i mai 2016. Mattilsynet reagerer på at oppdretteren lot den skadde fisken bli i sjøen i stedet for å nødslakte. Det førte til at mange fisker døde av seg selv.

I desember 2016 ga regionkontoret i Mattilsynet Lerøy Midt et overtredelsesgebyr på 1,4 millioner kroner. Etter det har oppdrettsselskapet klaget vedtaket inn for Mattilsynet sentralt som har gjennomført en selvstendig behandling av klagesaken.

Streng straff

Mattilsynet opprettholder rekordgebyret på 1,4 millioner kroner. Det er det høyeste overtredelsesgebyret Mattilsynet har lov å gi.

- Det er en streng reaksjon fordi vi ser på dette som et alvorlig brudd, sier lederen for seksjon fisk og sjømat i Mattilsynet sentralt, Friede Andersen.

Konserndirektør Stig Nilsen for havbruk i Lerøy sier på sin side at man fortsatt mener straffen er for streng. Lerøy mener hendelsen oppstod som følge av en teknisk feil og ikke som følge av Lerøy Midt sine systemer eller driftspersonell.

Veterinæren fant døende fisk

Da fiskehelseveterinærer kom til Lerøy Midts oppdrettsanlegg Badstuvika i Trondheimsleia ved Sandstad på Hitra, fikk de se døende fisker i stadig større antall, store mengder laks med omfattende sårskader, manglende hud og hud hengende i filler. Og med store partier uten skjell. (lenke til adressa pluss). Mattilsynet mener også at de for sent ble varslet om det som hadde skjedd. Avlusningen skjedde 21. mai, og Mattilsynet ble varslet 1. juni 2016. 7. juni inspiserte Mattilsynet regionalt anlegget. Da var situasjonen stabilisert, men det var klart at et stort antall fisk ikke hadde overlevd behandlingen.

Første overtredelsesgebyr mot næringen

- Det er første gang Mattilsynet bruker dette virkemidlet mot akvakulturnæringen. Det er derfor vi har brukt så lang tid på å behandle klagen, sier Friede Andersen.

Hovedkontoret til Mattilsynet har brukt et år på å behandle klagen på det regionale vedtaket fra desember 2016.

- Vi måtte sikre en rettferdig og god behandling når vi tar i bruk en så streng straff, fortsetter Andersen. Hun sier at hovedkontoret til Mattilsynet har sett på saken med nye øyne uavhengig av den regionale saksbehandlingen. De har innhentet ny informasjon, gjort en ny behandling og et nytt vedtak med samme konklusjon. Klagesaken er med dette avgjort. Lerøy Midt har ikke flere klagemuligheter.

- For tøff behandling

- Vi gir en så streng straff fordi Lerøy Midt har gitt en for tøff lusebehandling til fisk som ikke var sterk nok til å tåle behandlingen. Mye fisk døde av behandlingen. Når man skal gå i gang med en slik behandling, må man være sikker på at fisken er sterk og frisk nok til å tåle behandlingen. Lerøy Midt hadde ikke gjort gode nok vurderinger på forhånd, mener lederen for seksjon fisk og sjømat ved hovedkontoret i Mattilsynet.

Hovedkontoret reagerer i det endelige vedtaket på at Lerøy «unnlot å avlive skadet fisk snarest mulig. De lot i stedet mer enn 20 000 fisk dø av skadene over en periode på cirka en måned».

Mattilsynet reagerer også på at det tok for lang tid før fiskehelsepersonell ble koblet inn. Mattilsynet mener Lerøy gjorde flere feil, blant annet ved å bruke brønnbåten "Havtrans", som de mener ikke hadde nødvendig utstyr og kompetanse på ferskvannsavlusing. Lerøy er uenig i dette og hevder at "Havtrans" var utrustet for ferskvannsbehandling, og viser til framlagt bekreftelse om dette fra rederiet.

Lerøy er uenig

Lerøy mener straffen er for streng. Konserndirektør Stig Nilsen for havbruk i Lerøy skriver i en e-post til Adresseavisen at selskapet vurderer om de skal bringe saken inn for andre instanser enn Mattilsynet.

- Denne hendelsen fra våren 2016, oppstod som følge av en teknisk feil på brønnbåtens system for ferskvannsbehandling og ikke som følge av Lerøy Midt sine systemer eller driftspersonell. Vi har levert utdypende svar på spørsmål fra Mattilsynet og levert dokumentasjon som vi mener peker i retning av en annen konklusjon enn den Mattilsynet har falt ned på her, skriver Nilsen i e-posten.

Han slår fast at Lerøy alltid tar hensynet til fiskevelferd på det største alvor.

- Vi mener fortsatt at våre handlinger og beslutninger i en utfordrende situasjon ikke er av en slik art at det berettiger overtredelsesgebyr fra Mattilsynet, og uansett ikke i den størrelsesorden som her er fastsatt, skriver konserndirektøren for havbruk.

Han mener Mattilsynet på et tidspunkt bestemte seg for å bruke denne hendelsen som en prinsipiell sak.

- Vi vil gå grundig gjennom vedtaket og i den anledning vurdere om vi skal bringe saken inn for andre instanser enn Mattilsynet. Han skriver at brønnbåten etter dette har bygd om sine systemer og gjort nødvendige tiltak for å unngå tilsvarende hendelser.