Etter flere dårlige år for krykkjekolonien på Halten, har de to siste årene vist en opptur for den rødlista måkefuglen. Spesielt fjoråret viste at det kan være håp for arten som i fjor havna på den globale rødlista.
Krykkja er en av flere sjøfugler som har slitt de siste årene. Den har hatt problemer med å finne mat til ungene i hekketiden, både på grunn av overfiske og klimaendringer. Enkelte steder har også mennesker gjort hva de har kunnet for å hindre krykkjene i å hekke, og flere andre faktorer har vært medvirkende til nedgangen.
Bare en hekkekoloni hos oss
I vår region er det kun på Halten krykkja hekker. På 70-tallet hadde de en stor koloni på øya Reinsøya, men etter hvert som bestanden av ulike årsaker minket, forsvant den derfra, og slo seg heller ned på den store brygga på Husøya. Der fikk den hjelp til å finne reirplass, da det ble satt opp hyller og kasser til den. For folk som den gang bodde fast på Halten, og seinere for de ferierende, har krykkja vært som en "nasjonalfugl" å regne, og folk har sett gjennom fingrene med både støy og fuglemøkk.
Utrydningstruet
Siden 70-tallet har krykkja hatt en tilbakegang på 40% på verdensbasis, og i fjor havnet den på den globale rødlista, over utrydningstruede arter.
Også på Halten har den slitt, og det kan nevnes at det i de tre sesongene fra 2013 til 2015 trolig ikke vokste opp en eneste krykkjeunge. Svartbak og ravn forsynte seg av eggene, og de få ungene som klektes ble offer for svartbaken. Mest sannsynlig var det én svartbak, eller ett svartbakpar som spesialiserte seg på å ta ungene.
To brukbare år
I 2016 fikk krykkjene på Halten en liten opptur, da det ble registrert minst 50 unger i reirene på bryggeveggen. I noen av reirene var det to unger, mens de fleste hadde en. I ekstra gode år kan krykkjene klare å fø fram hele tre avkom.
Og det var det som skjedde i fjor, altså i 2017. Da hekket krykkjene forholdsvis seint, ja så seint at folk begynte å lure på om det ikke ble unger denne sommeren. Men i slutten av juli kunne man telle minst 95 unger i de 70-80 reirene på bryggveggen. Da var det alt fra dunkledde til nesten flygedyktige individer blant ungene. I minst tre av reirene kunne det ses tre unger.
Svartbaken forsyner seg
Dessverre var det heller ikke denne gangen alle ungene som kom på vingene, for en predator av arten svartbak ble også nå sett da den forsynte seg av de små på reirplassen.
Naturen kan være nådeløs, og ordtaket "den enes død, den andres brød" lever videre ikke minst der. At ei krykkjemor, eller kanskje var det far, gjorde hva den kunne for å avverge katastrofen hjalp ikke, heller ikke fotografens forsøk på å skremme den. Så da var det like greit å dokumentere hendelsen.
Hvordan går det i år?
Krykkja forlater hekkeplassen utpå høsten. En del av krykkjene fra trøndelagskysten (Halten, Sør-Gjæslingan og Sklinna) oppholder seg i hjemlige farvann langs norskekysten og i Norskehavet om vinteren, mens de fleste overvintrer i havområdene nord-øst i Nord-Atlanterhavet mellom Grønland og Labradorkysten. Noen opptrer også i havområdene på kysten av Nordøst Grønland, omkring Hopen i Barentshavet og havområdet rundt Shetland og Orkenøyene.
I februar inntok den igjen hekkeplassen, selv om egglegging ikke skjer før det er blitt sommer. Og først i juni, eller kanskje godt uti juli kan vi se om oppturen for øyregionens eneste hekkekoloni av krykkjer vil fortsette også i år.