Hitrabedriftene svarer at man trenger kompetanse, at man ofte sliter med rekruttering og at dette medfører tap og dyre utsettelser for bedriften. Samtidig er mange arbeidsinnvandrere her i regionen med høy utdanning, men får ikke tak i jobbene fordi de aldri blir utlyst.

Det kommer fram inkluderingsprosjektet i Hitra kommune og en kompetansekartlegging som er gjort, prosjektet har som mål å forbedre dette motsetningsforholdet. 42 Hitra-bedrifter har besvart kommunens undersøkelse omkring behov for kompetanse i dag og i de nærmeste årene, inkludert bruken av arbeidsinnvandrere. Dette tilsvarer 36 prosent av bedriftene i kommunen og representerer og cirka halvparten av alle arbeidstakere på Hitra.

Ett av flere mål er å synliggjøre innvandrere som ressurs i lokalsamfunnet, noe som gjenspeiles i prosjektets ambisjon "Fra innvandrer til innbygger". Mange av arbeiderne i lakseindustrien kommer med høy utdannelse fra helt andre bransjer og kan tenke seg jobb som passer til utdanninga. Men utfordringa er gjerne at denne informasjonen aldri når fram til dem som ansetter nye folk. Det kan også ligge i måten lokale bedrifter rekrutterer nyansatte på, kom det fram under prosjektets presentasjon foran politikerne nylig; Mange jobber forsøkes besatt uten at de blir utlyst slik at arbeidsinnvandrere finner dem.

Prosjektet drives av innvandringskoordinator Kasia Czaplis og kommunens rådgiver næring, Synnøve Aukan. Blant utfordringene det skal tas tak i er at en stor del av arbeidsinnvandrerne som er ansatt i fiskeindustrien og bygg og anleggsbransjen er ansatt via bemanningsbyrå. Kommunen ser at sysselsettingsveksten ikke gir god nok uttelling i forhold til innbyggerveksten.

- Hvordan matche riktig arbeidsgiver med relevant arbeidstaker? Hvordan overbevise bedriftene til å ta imot folk til språkpraksis og/eller arbeidstrening? Og hvordan overbevise folk til å bosette seg fast på Hitra, fra midlertidig ansettelse via bemanningsbyrå til direkte fast ansettelse, spør prosjektet.

- 30% av bedriftene svarer at de har vekst i bedriften, 57% har en stabil situasjon, mens 3% beskriver en hverdag med sterk vekst. Når vi spør om man har forsøkt å rekruttere i 2017, så har mange forsøkt uten å lykkes. Samtidig har vi arbeidsinnvandrere som står på slaktelinja og som ikke får brukt kompetansen sin fra andre yrker. Så spør vi om hva som skjer med bedriften din hvis ikke får tak i kompetanse du har behov for. Da svarer man alt fra direkte tap av kunder til det å skrinlegge eller utsette utvidelser, fortalte Czaplis og Aukan.

Flere av politikerne i formannskapet repliserte til prosjektet at bedriftene savner en oversikt over arbeidsfolks formelle bakgrunn.

- Skal bedrifter rekruttere, må også bedrifter være klar over hvilken kompetanse som finnes. Jeg er ikke sikker på hvor synlig den er, ble det sagt.

Kasia Czaplis forteller at kommunen prøver å kartlegge kompetansen blant nye innbyggere, både utenlandske og norske.

- Foreløpig har vi ikke så mange i vår database. Vi må markedsføre basen bedre og overbevise folk om at det lønner seg å stå i kommunens database, der man kartlegger utdannelse og kompetanse, forteller hun.

Prosjektet har også kartlagt hvor stor andel av Hitrabefolkninga som har utenlandsk bakgrunn, fordelt på alder. Den viser for eksempel at i aldersgruppa 30-54 år har ca halvparten utenlandsk bakgrunn.

950 50 030 Bjorn.Ronningen@hitra-froya.no