Bilmekaniker Kjell Vollan har vært en institusjon på Sandstad på Hitra. Den første mai i år er det 30 år siden han åpnet sitt eget bilverksted KV Auto. Men det er også datoen da han pensjonerer seg fra arbeidslivet.
- Det må være lov å pensjonere seg når man blir 70 år sier, Vollan og smiler der han sitter inne på kontoret i verkstedet på Sandstad.
- Ble bare sånn
- Hvordan endte du opp som bilmekaniker?
- Det er et godt spørsmål. Sjølen hadde lastebil, og jeg hadde vel en generell interesse for bil. Men jeg hadde egentlig planer om å bli baker en stund, men det ble det heldigvis ikke noe av. Så kom jeg inn på yrkesskolen, og så ble det bare sånn. Jeg gikk først ett år med jern og metall på Moholt yrkesskole, og så ett år på bilskolen på Løkken, forteller Vollan.
Da han som 19-åring var ferdig med skolen fikk han seg sin første jobb.
- Nå er det 51 år siden jeg begynte å jobbe med bil. Først jobbet jeg fem år på Autocar, som er nedlagt for lenge siden. Så jobbet jeg på Bilcentrum fra 1972 til 1978, da jeg flyttet til Hitra med familien, sier Vollan.
Da jobbet han først på Sandstad Auto, før han startet for seg selv.
- Sandstad Auto gikk konkurs i 1987. Da brukte jeg vinteren på å innrede garasjen til bilverksted.
- Var du nervøs da du startet opp alene?
- Nei, men det var spesielt å jobbe alene. Det hadde ikke gått i dag. Nå stilles det alt for store krav til utstyr, og antall folk som må være her. En EU-kontroll krever to mann på verkstedet, så det måtte jeg slutte med da de nye kravene kom.
Drar på auretur
Hvordan vil du oppsummere disse 30 årene?
- Det har gått opp og ned, men det har stort sett gått greit. De siste årene har jeg tatt det roligere enn før. Da var det mange ganger jeg måtte jobbe overtid for å blir ferdig. Kjerringa mener i alle fall at jeg har trappet ned mye i forhold til tidligere. De siste årene har jeg jobbet fra åtte til fire, i stedet for å spise middag og jobbe videre på kvelden. Men det er en stund siden nå. Det siste året har jeg jobbet enda mindre.
- Gleder du deg til å bli pensjonist?
- Ikke noe spesielt. Men det sto i avisa at det er bedre å bli pensjonist på våren enn på vinteren, for da er det mer å fylle tiden med.
- Hva skal du fylle pensjonisttilværelsen med?
- Nå er det fiskesesong, så nå er det ikke noe problem. Jeg har vært mye på auretur opp gjennom årene, i Straumsmarka og Håvikmarka. Det er viktig å holde seg i form, så man ikke blir sittende.
- Hva betyr det for deg å komme ut i naturen med trøa?
- Det er medisin for meg. Tvert isen går nå så skal jeg ut i marka.
Har ingen planer
- Hva annet skal du bruke pensjonisttilværelsen til?
- Jeg har ikke tenkt så mye over det. Det var en som spurte meg om det en dag, og da sa jeg at jeg ikke hadde planlagt noen verdens ting. Han var nesten irritert på meg fordi jeg ikke hadde planlagt noe.
- Kommer du til å skru litt bil likevel eller?
- Det kan hende jeg hjelper noen med skifte hjul eller skifte lyspærer, men jeg blir ikke værende fast her. Verkstedet kommer jeg til å bruke som min egen garasje.
- Har du fått noen reaksjoner fra kundene på at du legger opp?
- De synes det blir tungvint å måtte kjøre til Fillan for å skifte lyspære. Men det er klart jeg hjelper til hvis jeg er i nærheten og ikke holder på med noe annet.
Vil bli et savn
Akkurat da kommer Arne Inge Nøstvik innom for å kjøpe lyspære til campingbilen.
- Det er mange som blir opprådd når Kjell legger ned, sier han.
- Hva har Kjell og verkstedet hans betydd for Sandstad opp i gjennom årene?
- Det har betydd utrolig mye. Det sier alle sammen. Det er så lettvint å kjøre innom Kjell. Han stiller opp uansett, innen rimelighetens grenser i alle fall. Det kommer til bli et savn. Det blir tungvint å dra til Fillan.
Han skifter lyspæra selv, men Kjell følger med og slår av en prat med det samme. Slik han har gjort så mange ganger i en mannsalder.