I Hitra og Frøya lever 1.085 personer i husholdninger med det som kalles lavinntekt. Andelen i Hitra er større enn det som er vanlig i Norge.
Helt nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det var hele 553.000 nordmenn som i 2016 levde i fattigdom. Dette baserer seg på at disse personene, liten og stor, lever i en husholdning som har under 60 prosent av medianinntekten i Norge å rutte med. Median er den midterste av alle.
Lavinntekt
Begrepet «fattig» er relativt. SSB bruker ikke lenger dette, men refererer til «lavinntekt». Elleve prosent av befolkningen i Norge kommer inn i denne gruppen.
- Over 100.000 barn bor i en husholdning med vedvarende lavinntekt, opplyser SSB.
- Barn som har innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Nesten 38 prosent av innvandrerbarn lever med lavinntekt, mens tilsvarende tall for barn uten innvandrerbakgrunn er 5,5 prosent, skriver byrået på sine nettsider.
Men også gruppen uten innvandringsbakgrunn har hatt en klar økning på tolv prosent siste fem år.
Antall med lavinntekt i Hitra og Frøya
På kommunenivå har SSB kun gitt ut tall per år, slik at det ikke er mulig å slå fast en vedvarende lavinntekt, som ofte regnes ut fra et snitt på tre år. Men uansett kan vi slå fast at det i ligningsåret 2016 var 554 personer fra Hitra som bodde i husholdninger med mindre enn 60 prosent av medianinntekten.
Dette utgjør 12,2 prosent av befolkningen i kommunen, som altså er en større del enn det norske snittet på elleve prosent.
Tilsvarende er det i Frøya kommune 532 personer som levde med lavinntekt i denne perioden. Dette er elleve prosent av befolkningen, akkurat som gjennomsnittet.
Årdal kommune i Sogn og Fjordane kommer best ut på landsoversikten, men en andel på «bare» 5,3 prosent. Det er Torsken i Troms som må bære børen av å bunne denne listen med 425 kommuner, med hele 18,5 prosent av befolkningen i denne lavinntektsgruppen.
Hitra er nummer 312 på denne listen, mens Frøya er nummer 251.
UNICEF bekymret
Ivar Stokkereit er fagansvarlig for barns rettigheter i UNICEF. Han er bekymret over at det blir stadig flere barn som vokser opp i fattige familier. I et intervju med Dagsavisen sier han at politikerne må stille seg spørsmålet om vi kan leve med at forskjellene bare øker.
– Vi vet at barn i fattige familier deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter. Mange opplever sosial eksklusjon. De presterer dårligere på skolen og har dårligere helse, både psykisk og fysisk. De har rett og slett dårligere framtidsutsikter, sier han til Dagsavisen, og understreker at dette er veldig alvorlig.
Både UNICEF og Redd Barna har lenge tatt til orde for at barnetrygden må øke i takt med lønnsveksten. Den har stått stille i 22 år nå, og er på 970 kroner per barn.
Utviklingen i Hitra og Frøya
Vi har sett på utviklingen i Norge og kommunene de fem siste årene, og ser at det på landsbasis har vært en økning på 1,4 prosentpoeng fra 2011 til 2016. Den gang var det 9,6 prosent som var fattige, mens det nå altså er elleve prosent.
I Hitra kommune har økningen vært mindre. Her har andelen vokst med 0,5 prosentpoeng, fra 11,7 til 12,2 prosent. I Frøya kommune ha det vært en økning på 0,7 prosentpoeng i denne femårsperioden.
I gamle Sør-Trøndelag er det Agdenes kommune som har størst andel fattige, med 12,6 prosent. I Skaun er andelen minst, med «bare» 6,2 prosent.
Lavinntektsgrenser 2016
Samlet inntekt etter skatt (nettoinntekt), etter husholdningstype
Enslig: 215.300 kr
Enslig forsørger med ett barn: 279.900 kr
Enslig forsørger med to barn: 344.500 kr
Enslig forsørger med tre barn: 409.100 kr
Par uten barn: 323.000 kr
Par med ett barn: 387.600 kr
Par med to barn: 452.200 kr
Par med tre barn: 516.800 kr
Par med fire barn: 581.400 kr
Slik regnes tallene
For å kunne sammenligne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik størrelse og sammensetning justeres husholdningens samlede inntekt etter skatt ved hjelp av ekvivalensskalaer. Husholdningsinntekten fordeles likt ut på alle husholdningsmedlemmer ved hjelp av forbruksvekter. I denne artikkelen er EUs ekvivalensskala benyttet. I denne skalaen gis første voksne husholdningsmedlem vekten 1, neste voksne får vekten 0,5 og barn får vekten 0,3. En barnefamilie med to voksne og to barn får sum forbruksvekter lik 2,1 og trenger derfor en inntekt som er 2,1 ganger så høy som inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske velferdsnivå. (Kilde: SSB)