Det er få som vet hva som befinner seg under bassenget på Fillan. Lokalavisa ble med Svein Tøften i kommunens driftsavdeling ned i kjelleren for å finne det ut.
Det rene og varme vannet du bader i kommer ikke av seg selv, men er avhengig av et ganske så komplisert rensesystem og resirkuleringssystem for å fungere. Denne dagen er det ukentlig rensing av filtrene som holder vannet rent og gir oss en mulighet til å forstå hvordan det hele virker.
Når bassenget renses brukes det vann fra den såkalte spevannstanken, som samler opp vannet fra bassenget.
- Vannet i bassenget flyter over i ristene på kanten av bassenget, før det renner ned i kjelleren for å renses og varmes. Da går det gjennom ett grovfilter, flere store sandfilter og ett kullfilter, der partikler og bakterier fjernes. Nå skal vi kjøre vannet motsatt vei gjennom filtrene for å tømme det som har samlet seg opp gjennom uken, forklarer Tøften gjennom bråket av vannpumper og ventilasjonsanlegg.
Han åpner også grovfilteret, der de største bitene som blir sugd gjennom risten i bassengkanten samler seg. Nederst i filteret ser vi små fargerike skumgummi-biter.
- Vanligvis er det biter fra flyteplatene i bassenget som samler seg her, men det hender seg at noen løfter på risen og slipper ting nedi. Det største vi har funnet her er svømmebriller, forteller han.
Resirkulerer varmen
Det brukes store energimengder for å varme opp vannet i det store bassenget til rundt 26 grader, og terapibassenget til 34 grader. For at så lite varme som mulig skal gå tapt resirkuleres både lufta og vannet i bassenget.
- Vannet avgir varme til lufta, som blir sugd tilbake til varmepumper som tar ut all den varmen de klarer, og sender det tilbake til vannet. Det er varmegjenvinning på høyeste nivå, og det er utrolig hvor mye vi klarer å varme opp vannet bare med resirkulering, sier Tøften.
Med viften som suger varmluften tilbake til resirkulering justeres også lufttrykket i svømmehallen, for å unngå at bassengluften siver ut av svømmehallen.
- Vi må hele tiden ha et undertrykk i svømmehallen, ellers ville det luktet klor i hele bygget, forklarer han.
Ned i kjelleren holdes det også kontroll på vannets kjemiske tilstand, det vil si pH, klormengde og syrenivå.
Tre sensorer overvåker hele tiden vannkvaliteten, og sender melding til driftsavdelingen dersom den endrer seg.
En gang i uken kontrolleres vannkjemien også manuelt og utstyret kalibreres for at resultatene skal vær riktig.
Noen timer senere er de åtte sandfiltrene og de to kullfiltrene renset, og vannkvaliteten er tipp topp for nok en uke med svømming og vannlek.