Lokalavisa har fulgt søppelets vei fra vi setter dunkene våre ved veien til det videresorteres i Trondheim. Skulle vi fulgt de ulike typene søppel fram til det blir resirkulert til nye produkter, ville det blitt en turné rundt i hele Trøndelag, opp til Mo i Rana, ned til Fredrikstad og videre ned på kontinentet.

Inne på papirlinja står det én mann med ei lang stang med klype foran. Han følger med flyten av papp og papir som kommer opp mot han, og når han ser en pose eller annen plast, napper han det ut. Han er en av kun fem som jobber inne på det nyeste papirsorterings-anlegget til Retura på Heggstadmoen. Han er den eneste som gjør en manuell jobb på linja, de fire andre har kontroll- og tekniske oppgaver.

Det meste av sorteringen er automatisert. Men en enkelt person sørger for å nappe ut det siste av plast fra papirlinja.

Lokalavisa har fulgt søppelets vei fra vi setter ut våre dunker med restavfall og papir og sekker med plast, og hit til Heggstadmoen på Heimdal. Skulle vi fulgt de forskjellige avfallsortene videre, hadde det blitt turer til Ranheim, Meldal, Mo i Rana og flere andre steder i Norge, til Sverige, Tyskland og Nederland.

Og det ville faktisk ikke vært mulig å lage en slik totaloversikt, da dette er kjøp og salg i ett marked der forskjellige fabrikker konkurrerer om å kjøpe nettopp den plasten du har sortert ut fra din husholdning, eller det søppelet skoleungdommene samlet under ryddedugnaden de hadde.

For det meste av søppelet vi leverer fra oss, blir en handelsvare. Og det er salgsdirektør i Retura, Per Inge Engan, som tar oss med på runden på Heggstadmoen, og som forteller oss hva som blir neste stopp for de ulike "varetypene".

Illustrasjonen viser ruta til noen utvalgte typer søppel, fram til de blir gjenvunnet til nye produkter Foto: Grafikk: Nina Sandvik

- Hver uke går det 20 trailere ut herfra. Det er rene fraksjoner, som går til gjenvinning, forteller Engan.

Retura kjøper plast, papp, kartong og papir fra hele Hamos-området.

- Det skjer at folk kaster feil

Cirka en gang i måneden drar vi papirdunken vår - sammen med sekken fyllt med plasteemballasje - bort til veien. Der blir den hentet av Hamosbilen.

Sjåfør Hans Ingi Joenson forteller at de av og til må plukke unna ting.

Sjåfør Hans Ingi Joenson henter papir og plast fra husstander på Sistranda

- Det skjer at folk kaster ting som skulle vært i restavfall i papirdunken. Det vi oftest plukker unna er gavepapir, forteller Hans Ingi i det han monterer nok en dunk på bilen, slik at innholdet kan tømmes inn i lasterommet. Også sekken med plast går inn i samme sluket, og alt blir presset sammen for å gi plass til mest mulig.

Her har vi altså sortert nøye, hatt papiret i dunken, og plasten i sekk, og så trykkes alt bare sammen i lasterommet, og senere i en stor konteiner i Fillan...

Hamos-sjåførene tømmer bilen på Fillan, hvor papiret og plasten samles i en stor kontainer som sendes videre til Heggstadmoen.

Resirkulering og energi-gjenvinning

På Heggstadmoen forklarer Engan at en av de første operasjonene her er at plastsekkene nappes ut. Det brukes perforerte sekker som er lett å skille ut fra resten av avfallet. De presses så sammen til store baller som lagres inntil de selges videre gjennom selskapet Grønt punkt. Svært mye av husholdningsplasten ender opp på fabrikker i Tyskland. Der går noe av den til varmegjenvinning, mens det meste resirkuleres til nye plastprodukter.

De forskjellige typene papp og papir selges også videre etter å ha blitt sortert. Melkekartongene blir til ny kartong, men ikke til melk. Og for eksempel brunt papir og papp selges til Petterson på Ranheim, som lager nye produkter av det.

Men restavfallet gi sender fra oss, går i dag direkte til forbrenning på Heimdal. Også dette benevnes som gjenvinning: energi-gjenvinning, i og med at det brukes til å skape varme.

- Men det er et mål at mest mulig av det vi kaster skal gå til materialgjenvinning. Det er et prosjekt på gang der man skal få til ettersortering av restavfallet, forteller Per Inge Engan.

Ved siden av det som kommer direkte fra husholdningene i det meste av Trøndaleg, formidler de også avfall levert på miljøstasjonene rundt om, og næringsavfall. Totalt håndterer Retura 150.000 tonn avfall i løpet av året. Av dette er det 300 tonn (2 prosent) som ikke blir gjenvunnet på noe vis. Dette graves ned - det aller meste i et deponi i Meldal.

Næringsavfallet

Ragnsells har sitt lokale anlegg på Kjerringvåg på Hitra. De er det selskapet som tar inn mest av avfallet fra næringslivet i øyregionen. Daglig deler Lars Nordgård forteller at de sender mellom 3 og 4.000 tonn sortert avfall ut av øyregionen i året.

En Trailer fylles opp med Isopor på Kjerringvåg og sendes direkte til Tyskland for gjenvinning

- For oss er det om å gjøre å få sortert mest mulig at det vi tar inn, sånn at vi får mest igjen. Gjør man det på riktig måte, så er det mulig å tjene penger, sier Nordgård.

Når lokalavisa er innom Kjerringvåg, holder de på å fylle opp en trailer med isopor. Dette traileren skal rett til Tyskland, og til et firma som har spesialisert seg på gjenvinning av såkalt EPS.

Nordgård forteller at svært mye av isoporen og plasten går til Tyskland.

- Det er fordi at de der har kommet veldig langt med gjenvinning, sier han. Men vi sender også til andre land, for eksempel Sverige, Belgia, Spania og Litauen.

Ragnsells tar i mot mye fra oppdrettsnæringa. Og der har det skjedd mye når det gjelder både opprydding og gjenvinning de siste årene.

- Nå er det sånn at nesten hundre prosent av all plast resirkuleres. Noe av det som er tatt inn som avfall fra ett oppdrettanlegg kan faktisk komme tilbake som et annet produkt på en merd. Gangbaner rundt oppdrettmerden kan være laget av resirkulerte oppdrettsringer, forklarer han.