Arild Gjertsen ble nylig valgt til ny leder i Hitra Utmarksråd, etter et årsmøte der det var tvil om noen ville ta over etter at Torfinn Stub ikke tok gjenvalg.

- Det er litt snedig med slike verv. Noen verv vil alle ha, og noen verv vil ingen ha. Når ingen vil ha et verv er det grunn til å være litt bekymret, sier Gjertsen.

Det har av ulike grunner vært sviktende oppslutning rundt utmarksrådet, som består av de ulike grunneierlagene på Hitra, og har som oppgave å være kommunens rådgivende organ for forvaltning av utmarksressursene, og gir sine innstillinger videre til politisk behandling.

Uten mulighet til påvirkning

Men både Fillan grunneierlag og Asmundvåg utmarkslag har nå meldt seg ut av utmarksrådet.

- Det som er dumt med å melde seg ut er at man sier fra seg muligheten til å påvirke forvaltningen. Utmarksrådet består jo av grunneierne, og det som bestemmes der er av grunneierne - for grunneierne. Det er det det handler om. Hvis de står utenfor vil de i praksis være uten innflytelse, og vil bli diktert av utmarksrådet og kommunens bestemmelser om forvaltning. At noen bestemmer over andre vil igjen være en utfordring for utmarksrådet, ved at det kan være en spire til mer konflikt. Derfor har jeg over tid et håp om å få samlet alle utmarkslagene inn i utmarksrådet igjen. Det tenker jeg vil være det beste for forvaltningen av utmarka på Hitra, og det vil være det beste for alles meningsytringer, sier Gjertsen.

Han håper også at flere grunneiere møter opp på medlemsmøtene. På siste møtet var det bare tre medlemmer som møtte opp.

- Jeg har et mål om å gjøre medlemsmøtene interessante, med tema som er spennende, og få i gang diskusjoner. Og gjennom det få en forståelse for at om vi skal lykkes med en helhetlig forvaltning så må vi gjøre det i lag.

Han bor på Melhus, men Gjertsens far var fra Kvenværsøyene, og den jakt og fiskeinteresserte gutten tilbragte hver sommer på Hitra siden barndommen. I voksen alder har han drevet hjortejakt på eiendommen Tømmervik i Kvenværet, som han for noen få år siden fikk muligheten til å kjøpe. Nå som han delvis går av med pensjon fra jobben som avdelingsleder ved Åsheim ungdomsskole på Heimdal, vil han tilbringe storparten av tiden på Hitra. I tillegg skjøtter han vervet som nestleder i Norges Jeger- og fiskerforbund(NJFF) sentralt.

Mer inngjerding

Han har gjennom årene gjort seg noen erfaringer og tanker om forvaltningen av hjortestammen på Hitra.

- Oppgaven til utmarksrådet er i hovedsak forvaltning og tildeling av hjort. Men ikke minst hvordan hjortestammen skal utvikle seg. Det virker som det er enighet om at hjortestammen ikke kan øke fra dagens nivå. En viktig del av forvaltning vil være å redusere konfliktnivået mellom de som forvalter hjortejakten, og de som driver aktivt jordbruk. En måte utmarkslaget kan bistå med er å legge til rette for gjerding av deler av innmark gjennom søknader om tilskudd fra landbruksmyndighetene og viltfondet. Da er det og naturlig at bøndene bidrar i et spleiselag, fordi produktiviteten på det inngjerdete arealet øker. Det er ikke mulig å gjøre det overalt, men det kan være en måte å tenke på som vi vil diskutere i utmarkslaget.

Stor skjevfordeling

Det bringer Gjertsen over på et beslektet tema, nemlig de ulike tetthetene av hjort som er fordelt over øya. I den nye forskriften om minsteareal vil Kvenvær bestandsplanområde(vald) få skyte en hjort per 1.000 dekar, mens det for Øst-Hitra bestandsplanområde blir satt et minsteareal for hjort på 350 dekar. For de andre bestandsplanområdene varierer minstearealet mellom 800 og 400 dekar. Det betyr at grunneierne på Øst-Hitra kan skyte tre ganger så mye hjort som i Kvenværet. Forskjellen kommer av at det er mindre tetthet av hjort på Kvenværet enn på Øst-Hitra.

- Hva mener du om størrelsen på hjortebestanden på Hitra?

- Det er store forskjeller i tetthet, og hvor frisk og sunn bestanden er. Grunnen til den store forskjellen er det aktive landbruket på Øst-Hitra, Fillan og Inn-Hitra. Det er en utfordring at det er en slik skjevfordeling av hvor vi finner hjorten. Jeg tenker at i de områdene der det ikke er mye landbruk og hvor det ikke produseres sunt og attraktivt fôr hjorten, så kan man legge til rette for beiter som gjør at man beholder en større del av den lokale hjortestammen og hindrer utvandring til områder med bedre beite. Det kan gjøres ved å motivere til at man pleier det jordbruksarealet som ikke lenger er i bruk, slik at det kan produsere attraktivt fôr til hjorten. Det ser jeg på som et positiv vilt-tiltak og som et virkemiddel for å få en jevnere fordeling av hjorten. Dette har jeg ikke noen faglig begrunnelse for, men det er noe vi kan diskutere, sier Gjertsen.

Bredere forvaltning

Han ser også at det kan gjøres mer for å forvalte småviltstammene og fiskebestandene på Hitra, og at disse kan utnyttes til fordel for både grunneiere og turister.

- Til nå har viltforvaltningen på Hitra stort sett dreid seg om hjort. Har du noen tanker om småviltforvaltning?

- Jeg har for så vidt det. Det kan virke som predatorprosjektet med å ta ut kråke og ravn har en effekt. Så det gjelder å opprettholde motivasjonen til de som holder på. Men skal vi legge mye energi i å øke bestandene av orrfugl, hare og rype, så må vi også legge til rette for at vi kan høste av det når det er høstingsverdig. Det kan skape noen konflikter mellom storviltjegerne og småviltjegerne, men jeg mener det må gå an å få til en samjakt. Det kan bli vanskelig, men det handler om å snakke sammen, sier Gjertsen.

- Hva med fiskeressursene?

- Det er en uutnyttet ressurs. Både fisket i de laks- og sjøørretførende vassdragene, og innlandsfisket bør forvaltes bedre. Spørsmålet er hva grunneierne vil gjøre med det. Hvis vi vil at de lakseførende vassdragene skal være produktive og skal kunne høstes av, så må vi legge opp en plan i forhold til det.

- Det som slår meg er hvor lite helhetlig vi tenker på tilrettelegging for å gi et bredere tilbud for de som både vil jakte og fiske. I dag er det havfiske for seg, og jakta for seg. Og jakttilbudet er veldig smalt. Det er ingen som legger til rette for en kombinasjon av innlandsfiske, og for eksempel småviltjakt, som en del av en pakke. Vi må utnytte turismen ved å gi et bredere tilbud enn bare sjøfiske. Senest i går fikk jeg et spørsmål fra noen tyske fisketurister som lurte på hvordan de kommer i kontakt med grunneiere som kan gi et jakttilbud samtidig som de er her og fisker på høsten. Vi som er grunneiere må snakke sammen med de som driver turistfiske i sjøen og se på hvordan slike tilbud kan tilrettelegges. Det kan være nyttig for begge parter, mener Gjertsen.

928 28 154 lars.otto.eide@hitra-froya.no