Fra sidelinja av Anna-Marie Haugen
Heldige oss som lever våre i liv i frihet! Det er sannelig verdt å feire.
Det er så lett å glemme hvor heldige vi er. Så lett å glemme hvor mye vi har å være takknemlige for. For i hverdagen har vi ofte så mye som bekymrer oss, så mye vi føler at vi ikke rekker eller strekker til for. Så mye mer vi skulle hatt, og tror vi trenger for å ha det godt.
Jeg har vært et menneske med utrolig mange bekymringer i mitt liv. Selv om jeg egentlig hadde alt jeg trengte. Men jeg var alltid så bekymret for at jeg ikke var god nok, flink nok, kunne nok… Uansett hvor bra jeg gjorde det, så trodde jeg aldri at det var godt nok. Og så ble jeg fryktelig bekymra, og livet ble etterhvert ganske tungt. Det kan bli det, om man bærer mange tonn med oppsamlede bekymringer. Og for noen av oss ender det til slutt med at man er helt utmattet. Det gjorde det for meg. Og så ble det noen veldig tøffe år.
Men vet dere hva? Jeg er veldig takknemlig for det! For det har lært meg så utrolig mye. Så mye nytt og bra. Blant annet nye måter å tenke på. Jeg har fått nye “briller” å se verden og livet gjennom, og nye fokus.
Én ting jeg har lært meg er å ha fokus på alt jeg har å være takknemlig for. Jeg visste det før også, men gleden ble mye druknet i bekymringen. Nå har jeg også lært at det vi har fokus på, det vi retter vår oppmerksomhet mot: Dét vokser. Det er som i hagen din nå på våren og sommeren, du kan velge å fokusere på ugresset som stadig invaderer mer og mer. Eller du kan luke. Og du kan nære og beundre de vakre blomstene du gjerne vil skal vokse og formere seg.
Jeg sier ikke at det er lett. Eller nødvendigvis at du vinner kampen og utrydder ugresset. Vet du av mange som har blitt kvitt skvallerkålen helt kanskje? MEN, vi KAN velge å ikke gi den så mye oppmerksomhet. Den er der, akkurat som negative tanker aldri vil forsvinne helt, men vi kan akseptere at de er en del av det store hele, og heller fokusere på det gode. Det vi ønsker oss mer av.
Jeg har begynt å avslutte dagen min med takknemlighet. Hver kveld, når jeg ligger i senga og ventet på søvnen, så fokuserer jeg på takknemlighet. Vel, nesten hver kveld da.. Noen ganger, når jeg legger meg samtidig med datteren min på tre år, så gjør jeg det sammen med henne også.
Jeg sier, til meg selv, eller til henne:
Takk for en fin dag. Takk for at vi er glad i hverandre. Takk for at jeg får være mamma, og for at jeg får være veileder for datteren jeg har fått. Takk for den livgivende maten og de gode måltidene jeg fikk ta til meg i dag. Takk for at jeg har så god seng å hvile i om natta, for den deilige dyna som varmer meg. Takk for at det er så stille og godt. Takk for den deilige, friske lufta jeg kan puste inn. Og sånn går det. Jeg takker for dagens små, men store ting. Og lista kan bli veldig lang! For jeg har utrolig mye å være takknemlig for, når jeg velger å tenke over det!
I dag for eksempel: Takk for den vakre og varme vårdagen! Takk for sola som varmet meg. Takk for det vakre glitteret den laget på sjøen. Takk for alt som spirer og gror og blomstrer. Takk for at jeg fikk spise frokost i det fri, mors hjemmebakte brød, for en luksus! Takk for at vi har familie som bor så nær oss, som er glad i oss og som alltid er der for oss. Takk for blomstene jeg fikk hente fra mine besteforeldres hage. Takk for den sorte, næringsrike jorda under fingerneglene mine etter dagens økt i hagen. Takk for den snille, sterke, omsorgsfulle og trygge mannen jeg deler livet mitt med. Takk for at han er en fantastisk pappa for jenta vår. Takk for alle de fine menneskene jeg har møtt og får ha i mitt liv. Takk for den myke katten som maler i mitt fang. Takk for den fantastiske utsikten jeg nå skuer ut på. Takk for den vidunderlige naturen og Mor Jord. Takk for at jeg alltid har alt jeg trenger. Og slik kan jeg fortsette. Takk for at jeg har det godt.
Det kan virke fjollete for enkelte. Det kan virke slitsomt, dumt kanskje. Jeg er ingen rendyrket fan av positivitets-tyranniet selv. Jeg tror på å anerkjenne, føle og leve alle livets sider. Men, tro meg også på dette. Det hjelper, å fokusere på takknemlighet. Det gjør livet bedre. Det gjør oss gladere.
Jeg gikk på en skikkelig smell jeg, for snart fem år siden. Da ble alt svart, lenge. Og kroppen kortsluttet. Så kortsluttet jeg på nytt for et par år siden. Kroppen min har ikke funka helt etter det. Men likevel har jeg det bedre nå enn jeg hadde det før den tiden. Og takknemlighet er én av de tingene som gjør at jeg har det godt.
Takknemlighet er ikke noe som kommer av seg selv, det er noe vi skaper. Hver dag. Hele livet.
Og hver dag, hele livet ditt: Vær takknemlig for at vi bor i et fredelig og fritt land! Gratulerer med dagen vi feiret i går kjære øyfolk. Nyt helga, våren og sommeren!