Et uvanlig høyt leiemarked og høye boligpriser blir framhevet som en av de viktige faktorene for at mange hitterværinger sliter med å få endene til å møtes.

Torsdag orienterte helseadministrasjonen i kommunen politikerne om at utgiftene til økonomisk sosialhjelp har vokst veldig de siste par årene.

- Vi har hatt en økning i utbetaling i økonomisk sosialhjelp i hele Norge, men siden 2016 mer på Hitra og Frøya enn hva som er vanlig. Mens Frøya virker å være på vei tilbake på et mer normalt nivå, ligger vi på Hitra fortsatt på et veldig høyt nivå. Vi må tilbake til midten av 1980-tallet for å ha like høyt nivå på utbetalingene, sa ass.rådmann Harald Hatle i sin orientering under temadebatten om sosiale utfordringer i hittersamfunnet.

- Det er et høyt nivå på boligpriser og det er et høyt leienivå sammenligna med tilsvarende kommuner, det gjør det vanskelig å få det til å gå rundt, sa Hatle.

Mange i familier med lavinntekt

Som lokalavisa fortalte for få uker siden, lever mange øyværinger i familier med lavinntekt. I Hitra og Frøya lever tilsammen 1.085 personer i husholdninger med det som kalles lavinntekt. Andelen i Hitra er større enn det som er vanlig i Norge, viser de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Hatle viderebringte oppsummeringspunkter fra NAV Hitra Frøya om årsakssammenhenger for hvorfor behovet for økonomisk sosialhjelp har eksplodert i det siste. Han pekte på at det er mange årsaker som er vevd inn i hverandre. Høye bokostnader er bare en del av årsaksforklaringa. Mange enslige forsørgere, mange uten formell utdanning og dårliger kollektivtilbud er blant de andre.

- Vi har en god del etablering av folk som kommer tilbake til Hitra tidligere enn før, og en del som før bodde i sokkelen hjemme før som skal ut i egen bolig. Noen har kanskje et rusproblem og begrensa boevne. Vi har også en gruppe flyktninger som vi sliter med å få veileda over i mer permanente boliger, siden husleienivået privat er så høyt at det er vanskelig å komme seg over dit, forklarte Hatle.

Endringer i bostøtteordninga og innstramming av vilkår for statlige stønader, har også ført en del ekstrakostnader over på de kommunale sosialbudsjettene, sa Hatle.

- Tiltakspenger som brukeren mottar ved deltakelse i tiltak er ofte så lav at de i tillegg må ha supplerende sosialstønad, forklarte han.

Vanskeligere å klare seg uten utdanning

- Vi har enslige eldre, som flytter inn til leiligheter i sentrum, det gir en del utfordringer på boliger. Vi har et frafall i skolen. Flere synes å ha lært av foreldre og eldre søsken at det er mulig å komme seg ut i jobb uten formell utdanning. Men som et eksempel, kommunen krever i dag at alle som jobber med barn unge skal ha formell kompetanse. Og på nyfabrikken på Jøsnøya snakkes det om roboter; Man må ha kompetanse for å få varig fast arbeid også i den næringa i åra framover. Da blir det en del utenforskap for dem som før trodde mulig å få jobb uten høyere utdanning. Altså: Flere faller utenfor dagens arbeidsmarked, de får i beste fall deltidsjobber. Det gir igjen utfordinger i andre sosiale forhold, for eksempel problemer med å skaffe seg bolig. Og det kan gi vansker med å gi barn og unge et godt nok tilbud i lag med andre ungdommer, sa Hatle, som også orienterte om funn fra for eksempel Ungdata-undersøkelsen, som påviste høyere andel av ensomhet blant unge hitterværinger.

- Vi har et økende rusproblem. Tilbakemeldinga fra poltitiet er at bildet av rusbruk har endra seg. Det er i mindre grad alkoholen som er hovedutfordringa, men stoff. Det ligger utfordringer både på Hitra og Frøya knyttet til dette, sa Hatle.

Ass.rådmannen viste også til begrepene lavinntekt og barnefattigdom.

- Hvem er det som kommer inn i det begrepet barnefattigdom på Hitra? Er det "gamle" hitterværinger eller de nye? Det er ingen tydelige forskjeller i barnefattigdom mellom etnisk norske og arbeidsinnvandrerne. Det betyr antakelig at innvandrerne tjener omtrent det samme som hitterværinger som bodd her lenge og har de samme boutgifter. Men når man parrer oversikter over lavinntekt og enslige forsørgere, da scorer vi plutselig høyt over nasjonale snittall. Mest sannsynlig handler dette om boligmarkedet vårt. Når vi vet at vi har et høyt husleienivå, kombinert med lav inntekt i små familiesturkturer, gjør noe med hvor mye vi betaler ut i bostøtte, sa han.

Dårligere busstilbud

Dårliger kommunikasjonstilbud mellom kommunesenteret og grendene er også påpekt som årsak til at enkelte sliter.

- Dårlig kollektivtilbud gjør at folk presses til å bo sentralt eller kjøpe en bil de ikke kan forsvare økonomisk. Det finnes kanskje boliger som boliger som er billigere i grendene, men da er det vanskelig komme seg til jobb i Fillan, komme seg til aktiviter i Hitrahallen eller idrettsparken. Det går ikke alltid en buss lenger, sa Hatle.

Han la også til at man ikke skal glemme at Hitra har hatt en veldig priviligert situasjon fram til det siste, med liten bruk av sosialhjelp.

- Hitra og Frøya har begge minimunsbemanning i NAV. Vi har bemanna NAV ut fra en normalsituasjon som var for en tid tilbake. Det er mulig vi må se på det framover, sa han.

950 50 030 Bjorn.Ronningen@hitra-froya.no