John Morten Fjeldsaunet har en drøm om å bygge Norges første flytende hyttefelt, i Snellvika på Fjellværsøya.
- Hadde jeg ikke hatt troen på at jeg vil få til dette, så hadde jeg ikke begynt, sier Fjeldsaunet, når vi møter ham ved småbruket Snellvika.
Det kjøpte han i fjor med tanke på å pusse det opp og selge det videre. Men da dukket det også opp en mulighet til å realisere noe han har tenkt på lenge. Et hyttefelt med det han kaller sjøhytter - flytende hytter med landgang og parkeringsplass på land.
- Ideen om flytende hytter har jeg tenkt på i mange år. Her lå det veldig fint til i forhold til et slikt prosjekt, med en naturlig skjerming mot vestaværet. Men dette er nybrottsarbeid, fordi det er ingen som har gjort dette ennå. Så spørsmålet var hvordan jeg skulle gå frem i prosessen for å få tillatelse til å bygge det, sier Fjeldsaunet, som har mor fra Knarrlagsundet og hytte på Aksetøya der bestemoren er fra.
Åtte flytende hytter
Gjennom sitt firma Kaplak Bygg AS har han presentert planene sine om åtte flytende hytter på 70 kvadrat hver for teknisk komite, og ordfører Ole Haugen i Hitra kommune, og har vært på besøk hos fylkesmannen om det samme. I følge Fjeldsaunet sier de alle at det er et spennende prosjekt.
- Men velviljen vet man ikke noe om før man har søkt, sier han.
Først må trolig en reguleringsendring til, på grunn av at halve hyttefeltet blir liggende i et såkalt LNFF-område, der det ikke er tillatt å bygge hytter. Så er det å finne ut om lover og forskrifter åpner for slik utbygging.
- Det å bygge på sjøen er kjent teknologi som er vel anvendt i 30 år. Det bygges jo allerede oppdrettsanlegg med flytende fôrflåter med hus som er oppankret til sjøbunnen. Et flytende hyttefelt på sjøen blir egentlig det samme. Det vil nok bli noen skjær i sjøen i søknadsprosessen, men har jeg tro på at det skal være mulig å få til, sier han optimistisk. Han regner med en planleggingstid på 2-3 år og en ferdigstillelse i 2020. Prisen per hytte er beregnet til rundt tre millioner kroner.
- Mindre inngrep
Han argumenterer med at flytende hytter vil føre til mindre inngrep i strandsonen enn ved bygging av tradisjonelle hytter.
- Og et slikt prosjekt vil være reversibelt, slik at det vil gå an å fjerne det uten at det etterlater seg store spor.
- Jeg tenker at dette kan bli en ny attåtnæring for grunneiere som har eiendom med strandsone. De kan stå for bygging av vei, og tilrettelegging på land, flytebrygge avfallshåndtering og drift og vedlikehold. De som vil ha hyttene betaler en inngangsum for å komme inn i anlegget, og så betaler man en årlig leie for drift. Og jeg har vært i kontakt med lokale entreprenører og byggvarefirmaer som kan levere elementer til prosjektet.
Alltid et prosjekt på gang
Fjeldsaunet er sivilingeniør og har blant annet utdanning som skipsingeniør og maskiningeniør, og har jobbet som forsker på alternativ energi ved Sintef, blant mange andre ting. I følge ham selv har han alltid et prosjekt på gang. Frem til nedgangen i oljenæringen jobbet han for et fransk selskap innen oljeleting. Da ble det færre og færre oppdrag.
- Det stoppet helt opp. Men jeg liker å ha noe å gjøre og synes det er artig å jobbe. Så jeg måtte finne på noe kreativt å gjøre. Da startet jeg byggfirmaet Kaplak Bygg AS. Jeg har hele tiden hatt byggeprosjekt som hobby på siden hele livet, med kjøp og salg av eiendom og renovering. Nå har jeg under planlegging av tre eneboliger i Trondheim og en firemannsbolig i Knarrlagsundet, forteller han.
Drømmeprosjektet
Men det flytende hyttefeltet er drømmeprosjektet.
- Jeg synes dette prosjektet er så artig å holde på med. Det artigste er at det ikke er gjort før. Det er ikke pengene som er drivkraften min, men det er den kreative biten. Men jeg vet at at det ikke er gitt at jeg får det til her i Snellvika, men da blir det en annen plass på Hitra, sier han.
Med «vi» mener han byggingeniør Inger Lise Døvle, og Jan Pedersen som har erfaring fra bank og Forsvarsbygg, som bidrar med henholdsvis tegninger og markedsføring.
- Vi har sagt at hvis vi får til dette prosjektet så skal vi gjøre mer av det. Da kan neste steg være å bistå en grunneier som ønsker å gjøre et slikt prosjekt.