Slekt og Data vertskap for et stort følge på sommertur på Hitra

Slekt og Data la i år sin sommertur til Hitra, med Slekt og Data Sør-Fosen som vertskap.

På Dolm ble det omvisning og orientering om kirken og den gamle prestegårdshagen. 

Sørvest på Dolmøya finner vi regionens eneste middelalderbygg – Dolm kirke fra 1400-tallet

Nyheter

Lørdag 9. juni kom en fullsatt buss fra Trondheim med ca. 50 medlemmer og ledsagere fra hele Sør-Trøndelag. Ved Kystmuseet på Fillan var det flere av våre lokale medlemmer med ledsagere som ventet på bussen. I tillegg til bussen måtte vi stille med flere privatbiler for å bringe de som ønsket det rundt på Hitra.

Flatvika

Første besøk gikk til Kystmuseet, der vi fikk både kaffe og kaker i tillegg til at man fikk omvisning og orientering om Kystmuseet arbeid. Spesielt var utstillingen og fremføringen av historien om folket som bor i Flatvika, en typisk liten kystgård et sted på Trøndelagskysten.

Vi møtte dem en sommerdag i året 1920. Gammel-Karen satt på kjøkkenet og puslet med sitt. Litl-Karen, stakkar, er satt til å fli sauefjøset. Far og eldste sønn er i naustet og smører fyringen, og ved naustveggen sitter veslegutten og hører på historiene til bestefar. Historien ble glimrende gjennomført.

Etter besøket på Kystmuseet gikk turen utover til Ansnes og lunch. På Ansnes Brygger fikk vi servert en hjortgryte med tilbehør. Vår tidsplan var streng, så etter at vi hadde fått hjortgryten og en kort pause gikk turen utover til Dolmøya.

 

Regionens eneste middelalderbygg

Sørvest på Dolmøya inn mot Dolmsundet finner vi regionens eneste middelalderbygg – Dolm kirke fra 1400-tallet. Her fikk vi omvisning og orientering om kirken og den gamle prestegårdshagen.

Ved kirka ligger Dolm prestegård, med de prestegårdshusa som står igjen etter brannen i 1963: Stabburet, stallen, fjøs- og låvebygning og naustet. Under de store lauvtrærne i prestegårdshagen, en dag som denne med sol og skyfri himmel og med Hans Jakob sin fortellerevne kunne det ikke bli noen bedre start på dagen.

Hopsjøen

På turen videre tok vi en stopp ned om Hopsjøen og Hopsjøbrygga. Der fikk vi en orientering av Arve Fjeldberg, på en ellers så travel arbeidsdag, om stedets eierne/driverne bakover i tid.


 

Handelsstedet Hopsjø var et handelssted ved Melandsjøen på Hitra, etablert i 1730 av familien Hegge. Hopsjø som handelssted var i drift med få avbrudd frem til 1953.

Den som først og fremst gjorde handelsstedet mektig og kjent var Nils Rosing Parelius (1753 – 1799). Under han ekspanderte handelsstedet kraftig og etablerte internasjonale forbindelser med frakt i egne båter av fiskeprodukter til Frankrike og Spania og hentet manufaktur, brennevin og vin, salt, sukker, tobakk og frukt i retur.


Avsløringer om bildet av Hitras viktigste kvinne

Mange har sett bildet av Margrethe Elisabeth Parelius (1763-1838), f. Buch, også kalt Moder Parelius. Hun har et tilsynelatende uutgrunnelig smil og gjemmer på en uvanlig historie om hvordan hun ble til et bilde.

 

På høyden sent på 1800-tallet besto stedet av 41 eiendommer og fire kirker med jordgods, der iblant Fillan og Dolm kirke. Grunnlaget for rikdommen var to fiskevær, det ene var det største været sør for Lofoten; Titran.

Handelsstedet var lenge det aller største på trøndelagskysten, med skjenkestue, gjestgiveri og skysstasjon og var sentral i jektefarten med transport av tørrfisk og klippfisk til Bergen.

I begynnelsen av 1800-tallet ble Margretes Minde reist som Pareliusfamiliens lysthus, med park etter fransk smak og sjeldne trær. Den store indre ringmur påståes å være reist av tukthusfanger fra Trondheim.

Ansnes og Ansnesgården

Etter omvisningen og orienteringen her på Hopsjøen gikk turen videre mot Ansnes for å innta middagen på Ansnes Brygger. Her ble det servert bacalao etter selvforsyningsprinsippet. Gryta kom på bordet, så gjestene fikk forsyne seg selv. Her var det bacalao med tomatsaus og hvit bacalao. Flere av gjestene forsynte seg flere ganger, så bacalaoen falt i smak.

Etter middagen fortalte Krister Olsen om Ansnes og Ansnesgården sin historie fra eldre tid og frem til i dag. Fram gjennom tiden har Ansnesgården hatt flere eiere og brukere som har gjort seg bemerket, men i den nyere tid er navn som Riber og Parelius godt kjent.

Etter trakteringen og Krister sitt foredrag var klokken både 1800 og mere. Det var tid til å takke for en innholdsrik og trivelig dag og ta avskjed med de som skulle reise videre til Trondheim.

Av Slekt og Data Sør-Fosen

v/ Arne Gulbrandsen