Det er en idyllisk slektsgård Aina tusler rundt på. På Hurran gård kappes rododendron-buskene om å blomstre både med allium og epleblomster. Sommervinden rusker kjælent i furutreet på tunet  Og sittegruppene innbyr til å bare sette seg ned og la humla suse.

Nå vil Aina dele på idyllen. Den mangeårige drømmen om kafé i gårdsmatutsalget på tunet er snart en realitet. Så snart Flatvalveien blir ferdig er det klart for å la den gode kaffeduften bre om seg. Da blir det endelig åpning.

Fra lagerrom til mormorhygge

- Det hele begynte med en vag idé. Vi ønsket å finne noe å falle tilbake på når vi en dag ikke skal drive så stort med sau som vi gjør i dag. Men det som var en vag idé ble snart til en drøm, og det gikk raskere enn jeg først hadde trodd, smiler Aina og ser seg om i rommet som tidligere var et grått og trist lagerrom.

For kafeen Aina skal tilby sine gjester er alt annet en grå og trist. Både bord og stoler minner ikke så lite om det man kunne finne i et mormorkjøkken. Til og med det blomstrede tapetet innbyr til nostalgi.

- Det var nettopp mormor-stemningen jeg var på jakt etter da vi bestemte oss for å pusse opp til serveringssted her.

Men nostalgien stopper ikke ved interiøret. Også menyen bærer preg av retro.

- Her har vi tenkt å servere ferske kanelboller og varm middag slik man kunne få hjemme hos mormor. Dette blir ikke et kaffe latte-sted for å si det slik. Her serverer vi tradisjonell mat, med en liten vri.

Kefeen Aina skal tilby sine gjester, minner ikke så lite om det man kan finne i et mormorkjøkken.

Laktose- og glutenvennlig

Under utarbeidelsen av menyen har Aina bestrebet seg på å finne alternativer til den stadig økende gruppen av matintolerante gjester.

- I disken vår skal det finnes noe både for dem som er glutenintolerante og de som har problemer med laktose. Også vegetarianere skal kunne spise seg mette i vår kafé. Og for at kaffen skal kunne drikkes så fersk som mulig serveres den fra presskanner. Sur traktekaffe er det jo ingen som liker!

Får fnatt av mikrobølgeovn

- Jeg håper at gjestene våre oppdager at her finnes ingen mikrobølgeovn. Jeg får fnatt når jeg er på spisesteder hvor de varmer opp maten i mikrobølgeovnen før den serveres kunden. Da vet du at maten ikke er fersk!

Aina vil satse på kortreiste råvarer. Man kan vel kalle det ureist. Mye får de fra egen gård, slik som svin- og fårekjøtt. Torsk får hun levert fra broren sin.

- Og i disse dager setter vi opp et oransjeri, slik at vi kan være selvforsynt med urter og grønt. For oss er det viktig med rene smaker, tilføyer Aina.

Familieprosjekt

Selv om kafeen ikke har åpnet riktig ennå står det meste klart til åpningsdagen, så det er mulig å stikke innom for å se hvordan det har blitt. Noen har allerede fått nyss om Ainas trivelige lokale, og booket det til konfirmasjon neste år.

- Håpet er at vi kan leve av det gården gir oss i fremtiden, og at vi kan si opp våre ordinære jobber. Men det er viktig å påpeke at kafeen er ikke noe jeg skal drive alene. Som alt annet på gården er dette et familieprosjekt.

Lillesøster Sara kommer flybåren fra Bergen for å skape magi ved kjøkkenbenken. Aina kan fortelle om en søster som selv med enkle råvarer kan trylle frem spennende smakskombinasjoner. Ektemannen Eskil er også delaktig i prosjektet. Han deltar ikke så mye med sleiv og visp, men med hammer og sag har han forvandlet Ainas kafédrøm til en realitet. Og så er det mor og far Taraldsen så klart.

- Mamma og pappa har en imponerende arbeidskapasitet! De er helt uvurderlige for å få det til å gå rundt her.

Både allium og rododendron har nok blomstret av når kalenderen viser september og åpningsdagen er der. Men Aina er sikker på at Hurran gård har nok atmosfære og hygge til de 14 – 15 gjestene den lille kafeen kan romme.

- Det trenger ikke være så stort for å skape magi, vet du, smiler Aina.