- Jeg kunne ikke holdt på med noe annet enn dette. Det har vært tretti steikartige år, smiler Helge Selvåg og viser stolt fra turistanlegget sitt i Breivika.
Han er den som offisielt først startet med fisketurisme i øyregionen, ifølge hitterværingen selv.
Og her, på den andre siden av sjøen for Nordbotn kirke på Fjellværsøya, begynte Helge med utleie av leiligheter allerede i 1988. Men det hele startet med et båtbyggeri.
En tøff start
Etter å ha fått støtte fra Distriktsutbyggingsfondet bestemte Helge og hans bror seg for å satse på egenlagde trebåter på starten av åttitallet. Men dette var også i perioden at plastikkbåter ble stadig mer populært.
– Vi fikk bare solgt fire-fem båter og ergo gikk vi konkurs.
Med gjeld til langt over ørene som skulle betales tilbake, måtte Helge tenke alternativt. Han fikk seg jobb på slipen i Knarrlagsund.
Etter hvert fikk han kjøpt tilbake bygningsmassen som lå ute til tvangssalg og etter arbeidstid begynte han å bygge fem, små leiligheter. Etter lange og arbeidsomme dager, kunne han omtrent to år senere ønske de første norske turistene velkommen til «Seaside apartments».
Skyhøye forventninger
Gjennom en bekjent kom Helge tilfeldigvis i kontakt med «Andrees Angelreisen» et reisebyrå myntet på nettopp fisketurisme. Andree tok turen fra Tyskland til Hitra, og med seg hadde han i tillegg et filmteam.
Helge kjørte de tyske gjestene sine ut til Flesa utenfor Fjellværsøya, her skulle de prøve fiskelykken. Det var svært viktig at turen ble vellykket, men hva om det ikke ble noe særlig fangst?
Helge var nervøs. Han ba til høyere makter - og ble bønnhørt.
- Fra vi kastet fiskesnørene uti, beit torsken og storseien på. Etter et par timer hadde vi fisket 150 kilo. Andree og filmteamet var helt i hundre!
Helge kunne ikke bedt om bedre reklame. De tyske fisketuristene strømmet til «Andrees plass» på Fjellværsøya. Men filmen de hadde laget herfra, skapte også noen skyhøye forventninger som ikke alltid lot seg innfri.
Helge husker godt gjestene som følte seg snytt, satte seg illsinte i bilen og dro hjem igjen.
Den gang kunne Helge bare engelsk, men etter et par sesonger hadde han fått nok kunnskap til å både skrive og snakke tysk. Han bestemte seg for å avslutte samarbeidet og starte for seg selv.
Alltid tilgjengelig
Det var etter at Helge startet opp privat at det begynte å gå godt økonomisk. I dag er omtrent 80- 90 prosent av gjestene i privat regi, kun en og annen gjest har kommet til Seaside apartments gjennom et tsjekkisk eller tysk reisebyrå.
Fra april til ut september går det i ett. Det er bra belegg hele sommeren, men sannheten er også at det kan variere litt, sier Helge. Flesteparten av de besøkende kommer fra Tyskland, Østerrike, Sveits og Tsjekkia.
Når turistsesongen er i gang, er han alltid til stede.
- Du kan ikke dra på fest selv, for da vet du at det kommer til å stå en tysker på døra di klokka 06 på morgenen og lurer på noe, ler Helge hjertelig og tilføyer: - Det er dessuten veldig viktig å fikse småproblem kontinuerlig, før fisketuristene får dem ute på sjøen.
Dramatiske øyeblikk
Helge har opplevd mye forskjellig gjennom tretti årene med utleie. Ikke alt gjør seg på trykk i lokalavisa, sier han med glimt i øyet.
Helge har hatt gjester som har ankommet i helikopter. For ikke lenge siden var det også noen som ødela ei kjøleskapdør, men nektet å gjøre opp for seg. De forlot stedet i hui og hast. Fangsten ble igjen og dermed måtte Helge og familien sette til livs seksti kilo med filet selv. Det tok si tid, sier Helge og ler.
Han har også opplevd gjester som har fått illebefinnende, hjerneslag og hjerteinfarkt.
Han husker godt da han for noen år siden ble oppringt tidlig en morgen av en tysker som ropte at de trengte øyeblikkelig hjelp. Helge hev på seg klærne og da han kom ned til leilighetene var tyskerne i gang med hjerte-lungeredning.
- Før redningshelikopteret hadde landet var mannen død. Ikke lenge etter dro resten av reisefølget ut på sjøen for å fiske, sier Helge og rister litt på hodet.
Men det aller mest minneverdige har det vært når de største fiskene blir tatt.
- Da er det temmelig «livat» her ei stund!
Stormen
Han husker også godt en sommer det ble meldt full storm. Helge advarte gjestene: Ikke dra ut, da går det galt.
På morgenen var det blikkstille og slik holdt det seg utover formiddagen. Fisketuristene travet fram og tilbake. Til slutt var det noen av dem som likevel bestemte seg for å dra ut i ulike båter.
- Jeg husker hvor utrolig stille det var, før bladene på trærne rundt meg plutselig begynte å blafre. Jeg så opp, himmelen var blitt svart og ikke lenger etter «kokte» sjøen.
Det hadde blåst opp til orkan.
Bekymret kalte Helge opp Florø radio og ga beskjed om at han dro ut med storbåten sin for å lete etter gjestene sine.
- Det røyk overalt ute på sjøen. Ei stund trodde jeg at jeg så røde redningsvester i vannet, men det viste seg heldigvis å være røde blåser.
Han møtte på to personer i en mindre aluminiumsbåt som danset rundt i bølgene. De kom seg ikke av flekken, men med sin båt laget Helge le og de kom seg omsider i retning Knarrlagsund.
- Ut fra det jeg har hørt, har ikke dama vært ute i båt siden, sier Helge.
Uroen hans økte. Kanskje hadde tyskerne hadde blåst langt til havs?
- Jeg var skikkelig redd, medgir Helge.
I ettertid viste det seg at en av båtene hadde kommet seg tilbake til Fjellværsøya mens han var ute og lette etter dem. De andre fant omsider Helge. De hadde berget seg i land, i ei vik på Herøya.
For selv om ikke Helge har ansvar for gjestene når de drar ut på sjøen, tar han ansvar for dem.
– Jeg vil selvfølgelig ikke at de skal drukne der ute. Et par ganger har jeg søkt opp gjester som har vært ute i uvanlig lang tid, og jeg treffer dem som oftest. Vi har heldigvis aldri opplevd at det går galt.
Ny type fisketurisme
Helt siden oppstarten har Helge hatt stamgjester som kommer igjen år etter år.
– At de vender tilbake er premien for at man har gjort noe riktig. Det, og at de anbefaler stedet videre til andre.
Tidene har forandret seg, det merker Helge godt.
– De første årene med fisketurisme var det klondike-stemning, helt spinnvilt. De kom hit til Hitra, hoppet rett i båtene og ga full pinne. Og kom tilbake med ødelagt motor, humrer Helge.
Han føler fisketurismen har blitt bedre, nå har det blitt mer «folkeskikk», en triveligere og mer sosial stemning.
I starten var det mest mannfolk over femti som kom, nå er kvinner og barn også med på fisketurene.
- De første karene var ikke kravstore. De kom hit for å skaffe til veie enorme mengder fisk for å ta med seg hjem igjen. Den tida er det slutt på. Folk orker ikke lenger fiske like mye.
I år skal dessuten gjestene for første gang fylle ut et fortollingsskjema. Utførselskvoten er maks 20 kg. filet per mann.
Gjestene som er «femti pluss» er fortsatt mest interessert i fiske, men den yngre generasjonen som kommer nå spiser knapt fisk, legger Helge til.
- Det er viktig å kunne tilby dem fiske kombinert med mer. De ønsker seg «opplevelsesferie" og derfor har jeg gått til anskaffelse av kajakker denne sesongen.
Helge Selvåg deler at han har spennende planer for stedet videre.
Med andre ord han han ikke tenkt å gi seg med det første.
- Jeg håper å drive med fisketurisme i mange år til!