SSB har på oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune utarbeidet statistikk på hvor mange av de som går ut av grunnskolen i de enkelte kommunene, som fullfører videregående opplæring innen fem år.
Dette er tall som ikke knyttes til de enkelte videregående skolene, men til hvor elevene har gått ut av 10. klasse. Tallene viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune rundt i Trøndelag.
Mindre en halvparten fullfører fagutdanning
I det sammenslåtte Trøndelag er det kun Røyrvik som har lavere tall en Frøya. Av elever som gikk ut av tiende på Frøya, har kun 57,4 prosent fullført en videregående utdanning fem år senere.
For Hitra er prosentandelen 67,9. Dette er også langt under snittet for trøndelagskommunene.
Hvis man skiller ut de som valgte yrkesfaglig program, er frafallet enda større. Der ligger Frøya på 47,9 prosent, og Hitra på 56,7 prosent.
Ser man Trøndelag under ett, så har fylket hatt en positiv utvikling de siste årene. I 2012 var det 70,2 prosent som fullførte innen 5 år (alle utdanningsprogram). I 2017 var det 74,3 prosent.
- Man må stille skoleeierne til ansvar
Det er NHO Trøndelag som har hentet ut denne statistikken, og som ønsker å sette trykk på det som gjøres i kommunene, for å sikre at flest mulig av ungdommene skaffer seg utdanning.
- Vi ser at fylkeskommunen har gjort en god jobb de siste årene, ved at de videregående skolene klarer å få flere av ungdommene gjennom. Men det er kommunene som grunnskole-eiere som skal gi elevene godt nok grunnlag. Her ser vi at det er veldig stor forskjell fra kommune til kommune. Det er ikke alle kommunene som har grunn til å slå seg på brystet. Forskningen viser at en av de viktigste kriteriene for gjennomføring av videregående utdanning er den faglige ballasten man har med seg inn i videregående fra grunnskolen. Dette må lokalpolitikerne ta på alvor. Tallene viser at man må stille administrasjonene og skoleeierne til ansvar for at ungdommene har forutsetninger for å fullføre en utdanning. Skolepolitikk bør bli sentralt i kommunevalgkampen neste år sier Tord Lien, direktør i Trøndelag NHO.
- Vi har nok utenforskap i Norge
Når NHO engasjerer seg i skolepolitikken, er i følge Lien flere grunner til det.
- Arbeidsmarkedet forandrer seg, og vi vet at det i framtida vil være større behov for faglærte arbeidsfolk, sier Lien, som viser til sitt siste besøk på Frøya, der han blant annet besøkte Bewi.
- Fra en produksjonsbedrift som Bewi ble det understreket behovet for å kunne rekruttere arbeidstakere med de riktige kvalifikasjonene. Det blir færre jobber der det holder med å få en intern opplæring i bedriftene. Dette handler om at hvis vi skal opprettholde konkurransekraften i Norge i framtida, så må man kunne rekruttere faglærte, sier Lien.
- Den andre siden er at ungdom som ikke fullfører en utdanning, vil ha mindre sjanse for å få en langvarig tilknytning til arbeidslivet. Og er det noe vi har nok av i Norge, så er det utenforskap, sier Tord Lien.
Lokale bedrifter får flere millioner kroner i miljøavgift etter at de la om til miljøvennligere drift
- Tidlig innsats vil gi resultater
Kristin Reppe Storø (Ap) er leder i driftsutvalget i Frøya kommune. Driftsutvalget er fagutvalg for skole.
- Dette var veldig lave tall, sier hun når hun får presentert statistikken.
Men problemstillingen er kjent, og Reppe Storø forventer at tallene for Frøya vil bedre seg.
- Dess tidligere man legger inn en innsats, dess flere vil man klare å få til å stå hele løpet. Og de siste fem-seks årene har Frøya kommune lagt inn ekstra ressurser til tidlig innsats i barnehage og småskole. Dette skal forplante seg oppover, og de første kullene som har nyt godt av dette, er nå ungdomskole-elever. Vi må ha tålmod, men jeg forventer at vi skal se resultater av dette, sier Kristin Reppe Storø.
- Lett å få seg jobb
Hun peker også på situasjonen i næringslivet på Frøya, med mange industribedrifter, og høy andel private arbeidsplasser.
- Det er lett å få seg jobb, og mange velger å ta seg arbeid i stedet for å fullføre en utdanning, sier Kristin Reppe Storø, leder for driftsutvalget i Frøya kommune.