Tanken slo Johan H. Lervåg da han kom på hvor lenge siden det var han sist satte laksenot, og ideen om å hente ned garnet kom umiddelbart.

- Dette er noe jeg ikke har holdt på med siden jeg var guttunge. Nå har vi tid og lyst til å gjøre det igjen, og samtidig så vekker det jo klart minner, sier Lervåg.

Nota har ligget på naustloftet i førti år. I sommer har Johan H. Lervåg og Per Ervik fått elleve dagers tillatelse til å teste ut den gamle fisketeknikken.

Barndomskunnskap

Hos Per Ervik var det kona Kjellfrid som først lærte ham teknikken, da det var Kjellfrids far som lærte henne det igjen. Laksenota Ervik og Lervåg skal sette er fra Kjellfrids far på Frosta, som gjennom barndommen har blitt opplært om hvordan laksefiske med not skal gjøres. I sommer er det endelig tid for at teknikken skal praktiseres igjen, etter mange tiår på et mørkt loft.

Pensjonistene tok med lokalavisa ut på sjøen for å vise hvor nota skulle settes, litt utenfor Fillnesset i Fillfjorden.

- Vi skal om litt sette ut landgarnet her, peker Per og fortsetter: Det er et 77 meter langt ledningsgarn som lurer fisken inn i nota, eller fiskerommet som det heter, forklarer de.

Har fått elleve fiskedager

Å bruke laksenot er en teknikk svært få fortsatt bruker, delvis på grunn av restriksjoner og lav laksebestand. Men i sommer har Ervik og Lervåg fått en periode på elleve fiskedager der de kan sette garn. Per Ervik forklarer hvordan det gikk for seg i "gamle dager":

- Dette var fiskebondens hovedinntekt før i tida, men i dag er det lite å leve av. Nå blir det spennende å gjennoppta fiskebondens eldste fisketeknikk! Jeg husker den første storlaksen jeg solgte, den gikk for 70 kroner kiloen, det er ikke i nærheten av hva du får i dag, mimrer Ervik.

Midt i utflokinga av garnet tar Per Ervik seg tid til å forklare hvor viktig det var at også kvinnene hjelper til. På bryggekanten sitter det to koner og to barnebarn, og det skal i sagnenes navn gi "hall" - skikkelig god fangst.

Det betyr som kjent fiskelykke å ha damene i nærheten. Kjellfrid Ervik (t.v.) lærte fisketeknikken av sin far. Nå følger Kjellfrid, Iben Marie, Emilie og Åshild spent med når karene gjør i stand fiskebruket og etterhvert ror ut på Fillfjorden.

Ble det fangst?

Fjortendager senere blir Hitra-Frøya nok en gang med pensjonistene ut på sjøen, denne gang for å sjekke fangsten. For å holde det gammeldags ror de utover til laksebruket i robåt.

Dagen før hadde Per og Johan fått to laks i nota, noe som skapte forhåpninger om dagens oppdragning. Men i nota var det heller tomt:

- Her var det da ingen fisk, bryter det ut fra Per når fiskegarnet strammes og dukker opp i overflaten.

- Nei, sukkes det fra Johan.

Tomhendt ror de hjem igjen, men har fortsatt troen på at det skal bli fangst:

- Vi skal dra igjen senere ikveld, og da, da blir det, sier Per Ervik forhåpningsfullt.